Fra Hammerfest i nord til Ålesund i vest og Kristiansand i sør ble det lørdag og søndag arrangert klimamarsjer, i regi av Klimavalgalliansen og ulike organisasjoner tilknyttet denne. Selv om ingen kunne måle seg med Oslo og den overraskende store oppslutningen om marsjen i hovedstaden, innvarsler arrangementer landet rundt et voksende folkelig engasjement for klima. Det er også helt nødvendig, og det haster skal vi tro forskerne: 2015 blir det varmeste år i historien og et tydelig tegn på at klimaet er ute av balanse. Vi kan ikke overlate til vår barn og barnebarn å rydde opp etter oss, var poenget til flere av appellantene.

Paris søndag 29 november. Dette var dagen da verdens største klimamarsj skulle gå av stabelen, før de internasjonale forhandlingene begynner. Flere hundre tusen var ventet i gatene. Etter at marsjen ble stoppet av sikkerhetshensyn har kreativiteten vært stor for å finne alternative aksjonsformer som kunne aksepteres. På den sentrale Place de Republique var et hav av barnesko satt ut – tatt med dit av tusener av aktivister, bevoktet av en hær av politifolk. Et symbol på hvem sin framtid det dreier seg om, og på alle som ikke fikk lov til å gjennomføre den planlagte klimamarsjen på grunn av terrorangrepet for to uker siden.

Folkets klimamarsj ble arrangert  i rundt 20 byer og tettsteder i dag. Med parolen «Barnas klima er vår sak» høyt hevet toget et par hundre besteforeldre gjennom sentrum av hovedstaden, sammen med over 3000 andre klimademonstranter. Med sine røde aksjonsluer og kapper var de den største og mest synlig gruppen i hele toget. – Dette er den største miljømarkeringen på svært lang tid, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB. Han er positivt overrasket over at så mange møtte opp. Det gjør meg optimistisk i forkant av klimatoppmøtet i Paris. Dette er et arrangement som verdens ledere ikke kan overse.

Lørdag 28. november: Mens besteforeldre og andre klimaengasjerte marsjerte som aldri før i norske byer og tettsteder, møttes besteforeldregrupper fra flere land i Paris der de ble enige om å gå sammen i en «International Alliance of Grandparents for the Climate». Et felles brev blir sendt til regjeringssjefer og forhandlere ved Le Bourget: «Å sørge for sikkerheten for alle barn i verden, og beskytte deres rett til et bærekraftig livsmiljø, er den høyeste moralske plikt for menneskeheten.» Gruppene er enige om å utvikle en felles plattform med vekt på klimarettferdighet: for våre barnebarn og for de mest klimautsatte befolkningene i verden.

Det er lov å vera optimist. Spørsmålet er om det er realistisk, seier tidlegare NRK-journalist Astrid Brekken, etter å ha delteke på møte i Miljødirektoratet 20. november, der temaet var: Kor mykje må dei globale klimagassutsleppa minskast innan 2050 for å hindre ein temperaturauke på over to grader, utan å gjera verda avhengig av storskala teknologi som trekkjer karbondioksid (CO₂) ut av atmosfæren? – På klimakonferansen i Paris er alle land inviterte til å koma med sine klimamål, og dei vil nå innsjå at dei må levere. Det meinte paneldeltakar Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Han valde å vera optimist.