Internasjonalt er lyntog sett på som eit viktig klimatiltak. Men i den norske debatten kjem det stadig påstandar om det motsette. Ein av dei påståelege er journalist i Dag og Tid, Jon Hustad som nyleg hevda at partia Venstre og MDG tek heilt feil når dei vil ha auka satsing på lyntog. «Det er dokumentert bortanfor all tvil at snøggtog har ein negativ klimaeffekt.» Han får svar frå Thor W Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane, som er tilslutta «Jernbanekampanjen 2017».

Nasjonal Transportplan 2018-29 er kommet til Stortinget. Samtidig går det brev til politikerne fra en bredt sammensatt gruppe av organisasjoner som har gått sammen om «Jernbanekampanjen 2017». Sentrale tiltak og virkemidler i NTP er i motstrid til nasjonale mål om verdiskapning i et lavutslippsperspektiv. Satsingen på moderne jernbane for hele landet må få en betydelig større budsjettandel, og prioriteres fram i tid, heter det i brevet fra organisasjonene,

Det er mye tvilsom klimaretorikk blant norske politikere, hevder Anne Karin Sæther, forfatter av «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» (Cappelen Damm, 2017). I en kronikk i Bergens Tidende drar hun linjene tilbake til klimapolitikkens begynnelse rundt 1990, og viser hvordan den skritt for skritt er blitt skreddersydd til oljeinteressene. «Om alle land skulle gjort som Norge, ville vi ikke ha kommet i mål før det var for sent.»

Det finnes naturlover som ingen politisk grønnvasking kan oppheve, skriver Hans Ebbing, magister i filosofi og debattant på norsk venstreside gjennom mange år. Han tar et oppgjør med det han mener er overforenkla forestillinger om foredling av skog til drivstoff. Han er også kritisk til at Norge skal eksportere mer av vår elektriske kraft og bli Europas «grønne batteri». Det kan bety at vi gir fra oss kontrollen over den evigvarende vannkrafta vår, frykter han.

Grünerløkka bydel i Oslo har nesten 50 000 innbyggere. Ca 150 av disse er barn som er medlemmer av Miljøagentene. Men hittil har det ikke vært noe lokallag med aktiviteter som agentene kan være med på. Det bestemte Ivan Chetwynd seg for å prøve å gjøre noe med. Som aktivist i Besteforeldreaksjonen har han vært opptatt av at vi søker et tettere samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner. – Slagordet vårt er jo «Barnas klima – vår sak».

At det er stortingsflertall for økte norske klimautslipp når verden står på randen av en global katastrofe er tragisk, mener norske utviklings- og miljøorganisasjoner. I en kronikk i Dagbladet tar de et kraftig oppgjør med politikere som skyver problemene foran seg og unnlater å gjøre noe som monner her hjemme. I stedet velger de å skjule seg bak EU og et kvotesystem som tåkelegger hele klimapolitikken. «Den ansvarsfraskrivelsen norske politikere framviser er hårreisende.»