Silvia Kriz, leder av Besteforeldrenes lokallag i Sør-Rogaland, synes den menneskelige siden er det viktigste ved BKA: – Jeg vil at vi fortsatt skal prioritere kombinasjonen av alvor, humør, kunnskap og etikk. I BKA møter jeg ekte godviljens folk, som er opptatt av solidaritet, både med dem som kommer etter oss – og med mennesker i hele verden.
FrP har på Stortinget foreslått å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land. I Stavanger Aftenblad får de støtte fra BKAs lokallag og Greenpeace. Det vil skade den grønne omstillingen og skape nye forsyningsproblemer for samfunnet, mener de. Skal oljeplattformene elektrifiseres, må det skje vha havvind.
Obligatoriske Tre nøtter til Askepott er igjen julehistorie, og vi må vente et helt år igjen til den årvisse NRK-juletradisjonen i de tusen hjem. – Men nå ved starten av 2022 er det tre andre «nøtter» han biter seg merke i, – «og som gir meg håp om lysere tider«, skriver Andrew Kroglund i Dagsavisen i dag. Han er generalsekretær i BKA.
I vår nyttårs-enkét blant lokallagslederne er turen komme til Grenland og Marit Nagel Rønningen i Skien. Laget har gjennom årene markert seg blant annet i forbindelse med de årlige klimafestivalene, der de har samarbeidet med både fagbevegelse og miljøorganisasjoner. – SV-eren Marit mener at BKA trenger å bli tydeligere på sin tverrpolitiske profil.
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg mener klimaklagen fra Greenpeace og Natur og Ungdom, etter dom i Høyesterett, kan bli en prinsipielt viktig sak, – og har gitt den norske regjeringen en tidsfrist for å uttale seg. Leder i BKA, Steinar Winther Christensen, kaller det en veldig gledelig nyhet for alle som er opptatt av miljørett.
Ved inngangen til det nye året har vi tatt en runde til noen av BKAs lokale ledere: Hvilke tanker gjør de seg – om barn, klima, solidaritet, framtida, BKAs rolle? – Først ut er Fride Rudi i Ålesund: «Jeg tenker det er viktig å holde fast ved at vi er støttespillere for barn og unge, og en heiagjeng for alt som kan forhindre klima- og miljøødeleggelser.»
Den økonomiske ulikhet i verden øker dramatisk. Globalt øker ulikheten mellom de fattigste og de rikeste, og den øker innad i nesten alle land. FNs bærekraftsmål om å bekjempe ulikhet er det vi ligger dårligst an til å nå. Men ulikheten gir seg også store utslag på klimagassutslipp, og står i veien for den kollektive fornuft som vi så sårt trenger.
Gjennomsnittsmennesket finnes ikke, heller ikke når det gjelder klima. I en ny rapport om global ulikhet kan vi lese at verdens 50 % fattigste har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person. De 10 % rikeste slipper ut 31 tonn, og de 1 % aller rikeste 110 tonn. – Ulikhetene er større innad i land og regioner, enn de er mellom rike og fattige land.
Har Norge et ansvar for klimagassutslipp fra norsk olje som forbrukes i utlandet? Spørsmålet sto sentralt under klimarettssaken, og Høyesterett svarte til slutt nei. Men et flertall i folket er enig med miljøorganisasjonene, viser en undersøkelse offentliggjort i Klassekampen. – Sunn fornuft, kaller Steinar Winther Christensen det.
«Alle med en minimumsinnsikt i norsk politikk, vet at hvis NHO og LO er enige om noe, så er det nesten umulig for enhver regjering å stå imot.» Det sier lobbyisme-forsker Ketil Raknes til Dagsavisen, i en artikkel om den mektige alliansen KonKraft og oljepolitikken. De fleste har aldri hørt om dem. Men det er deres pipe politikerne danser etter.
