Ulikhetens pris

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 2. jan 2022
  • AV:
    Redaksjonen
last ned 10
Verdens bærekraftsmål nr 10 er truet. Det samme er mål nr 13 om å stoppe klimaendringene.

Den økonomiske ulikhet i verden øker dramatisk. Globalt øker ulikheten mellom de fattigste og de rikeste, og den øker innad i nesten alle land. FNs bærekraftsmål om å bekjempe ulikhet er det vi ligger dårligst an til å nå. Men ulikheten gir seg også store utslag på klimagassutslipp, og står i veien for den kollektive fornuft som vi så sårt trenger.

Utviklingen de siste tre-fire tiår, der fellesskapshensyn er blitt undergravd av profittinteresser og deres lobbyister, mens de rike og superrike har fått hand om stadig større deler av samfunnets verdier, er blitt en av de største truslene mot politisk stabilitet i verden, – og vår evne til å takle felles menneskelige utfordringer.

At den økende ulikheten også slår ut i hvordan vi belaster natur, miljø og klima, kan ikke overraske. Men nå har vi fått det dokumentert og tallfesta på vitenskapelig vis – med World Inequality Report 2022, som har et eget kapittel om det de kaller «karbon-ulikhet». Den er like utrolig som den sosiale og økonomiske ulikheten. Mens verdens 50 % fattigste faktisk har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person, slipper de 10 % rikeste ut 31 tonn, og de 1 % aller rikeste 110 tonn.

De rike og superrike legger beslag på brorparten av det økologiske rommet som vi alle er avhengige av. Selv om 90 % av befolkningen ikke slapp ut karbon i det hele tatt, ville de forventa utslippene til de rikeste 10 % bruke opp nesten hele det globale karbonbudsjettet – dvs. det verden fortsatt kan tillate seg å slippe ut hvis vi skal ha mulighet for å holde temperaturøkningen under to grader.

I følge den britiske miljøskribenten George Monbiot vil en superyacht alene generere rundt 7000 tonn CO2 i året, – dvs. 700 ganger mer enn en gjennomsnitts nordmann. Verdens rikeste person Bill Gates, med alle sine privatfly og helikoptere, har et estimert fotavtrykk som er 3000 ganger større enn gjennomsnittet i verden.

Vi blir ofte fortalt at utslipp fra luftfarten bare utgjør «noen få prosent». Men det er bare fordi de fleste aldri reiser med fly, poengterer Monbiot. Flyreiser står for det meste av utslippene til de superrike. Hvis alle levde som dem, ville luftfart vært hovedårsaken til klimasammenbrudd. Noen av dem vil nå reise ut i verdensrommet, som betyr at de vil produsere like mye CO2 på 10 minutter som 30 vanlige mennesker i løpet av et år.

– Sådan er kapitalismen, heter det i en gammel vise. Det er ikke så mye å gjøre med, og det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på klasseforskjeller. Kanskje er det sant. Men det betyr ikke at dagens tilstand av stadig økende ulikhet er en naturlov. Når vi skjønner at vår overlevelse er avhengig av det, kommer vi til å gjøre noe med det. En begynnelse kunne være en skikkelig økning av formuesskatten.

Spre klimavett,
del denne saken!

5 kommentarer

  1. Tone Toft | 02.01.2022

    Ja, dette var virkelig harde fakta Halfdan!
    Har jo lenge visst at forskjellen mellom «fattig» og «rik» er som et juv som voksen inn i uendeligheten… og CO2 avtrykket synes å være eksponensielt for de superrike. Hvor urettferdig kan livsbetingelsene for et menneske bli…? Er det Grådighet som har brakt oss inn i denne globalt livstruende tilstanden.?
    Det er menneskene som har innført kapitalismen – ergo er menneskene i stand til å forlate denne destruktive samfunnsformen og tilby noe annet som kan hindre et sammenbrudd.
    Jeg tenker at Norge – til tross for sitt sviktende demokrati slik vi opplever det nå (jfr. det vi opplever mht. Fosen /Høyesterettsdommen og overstyring fra OED) – må være i stand til å ta grep og innføre en utjamningspolitikk som monner. (Vi klarte det etter andre verdenskrig – da landet skulle bygges opp igjen – og likeverd og rettferdighet hadde en sentral plass i politikken.)
    Men Markedsliberalismen har fått en slags helligdom over seg… og jeg merker meg at styresmaktene forholder seg til denne helligdommen som en bærebjelke; ja – som et grunnstoff som ikke kan endres. Hvordan skal vi f.eks forklare for Bill Gates og Kjell Inge Røkke at våre barnebarn kanskje vil sette større pris på en frodig skog hvor de kan leke og utfolde seg enn hundre milliarder «på bok»?
    Dagens tilstand og økende ulikhet er, som Halfdan påpeker, ingen Naturlov.
    Å starte med å øke formuesskatten kan selvsagt være en forsiktig begynnelse, men det må sterkere krutt til dersom vi skal oppnå endring. Hele det økonomiske systemet må forandres og baseres på andre prinsipper og mål enn det kapitalismen har frembrakt.
    Vi må innføre og fokusere på andre verdier enn bare «penger i kassen» .
    I hvilken grad vi klarer å bevare naturen og de friske økosystemene vil til syvende og sist være avgjørende for vårt livsgrunnlag i fremtiden. På bakgrunn av alt vi i dag vet burde det være enkelt å innse at det er dette veivalget vi må ta.

  2. Finn Bjørnar Lund | 02.01.2022

    Det er viktig at det blir satt ord på disse utfordringene. Og mange av rikingene vet vel sjøl om den destruktive rollen de har i dagens verden, sjøl om de færreste vil innrømme det. Jeg tenker særlig på den enormt rike oljelobbyen som har vært sterkt til stede på alle klimakonferansene, sjølsagt for å ivareta egne interesser. Også på COP 26 i Glasgow. Der fikk de oljelandenes politikere til å dra i bransjens egne nødbremser da et stort flertall ville få med avvikling av kull, olje og gass som en ambisjon. Det burde vært sjølsagt å peke på klimagasskilden når vi kjenner til den livsfarlige, eksistensielle trusselen fra klimagassutslipp.
    Norge kan gladelig fortsette med jakt etter mer olje og gass. Ulikheten til andre land blir også større. Vi trives visst godt i selskap med USA,Saudi Arabia, Russland og noen andre spekulanter.

  3. Tommy Svendsen | 03.01.2022

    12 år etter etter utgivelsen av Pickett og Wilkinsons bok The Spirit Level (Ulikhetens pris på norsk), som med overbevisende grundighet viste hvor samfunnsskadelig økonomisk ulikhet er, fortsetter utviklingen i feil retning. Spørsmålet er om ikke betydningen av å bekjempe ulikhet har vært undervurdert også i klimasammenheng. Kanskje alt fokuset på teknologiutvikling og «grønn omstilling» gjør oss blinde for at rettferdig fordeling er en forutsetning for lavutslippssamfunnet.

  4. GRO N | 05.01.2022

    Godt å se noe ordentlig om klima og ulikhet! Forbaska at det skal være så vanskelig å nå frem! Egen-interesse er tidens mantra. Hvor er det blitt av solidariteten? Håper dette kommer inn et sted der mange ser det.
    Vi får håpe på et GODT KLIMA-NYTTÅR! :-)) GRO

  5. Inger-Beth Sandham | 12.01.2022

    Dette er et kjempestort problem og nærmest uopprettelig system, tenker jeg. Den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty, sosialdemokrat, sier det fins tre veier til likestilling: 1) høy formuesskatt over en viss sum, 2)statlig styring særlig i oppstart av prosjekter, for senere å fordele og gi ansvar videre og 3)utdanning. Med en attest på fullført utdanning, lære, svenneprøve, har man mulighet for avansement-til å realisere seg selv, kjenne at man duger og lykkes. Piketty vil fjerne eiendomsskatt, som unge, nyetablerte med høye huslån må betale like mye pr kvm for som de med nedbetalte lån og formue. Han har kommet med bok i høst-oversatt til norsk er han også. Jeg har sans for hans metoder. Dessuten synes jeg laksenæringa må betale myyyyyye mer skatt!!!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*