De fleste miljøbøker blir fort glemt. Men ei tynn lita bok fra 1972, – Limits to Growth, – har klort seg fast som et globalt referanseverk. Den var omdiskutert og ikke særlig leservennlig. Likevel ble den et viktig bidrag til vår oppvåkning fra en tornerosesøvn, der vi drømte oss inn i en verden hvor evig vekst er mulig, skriver Andrew Kroglund.
Vi står overfor en krise. Et stadig varmere klima som truer oss selv og mange andre arter, på hele kloden. Alle ansvarlige er dypt bekymra. Likevel fortsetter vi som før. Utslippene øker, temperaturene stiger, rekordene faller. Hvordan kan dette ha seg? spør en undrende Anders Johansen. Er det noe med realitetssansen som svikter?
Besteforeldrenes klimaaksjon er i vekst, og nye medlemmer tikker inn jevnt og trutt. De kommer fra hele landet, fra by og bygd, med veldig forskjellig bakgrunn. En av dem er Øyvin Aamodt på Lillehammer. Mandag kveld, da vi tok kontakt, var han straks med og villig til å svare på noen spørsmål – fra det han kaller «en strålende organisasjon».
Etter to uker med forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Hvordan bør Norge følge opp denne Montreal-avtalen? Vi har spurt Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, som har sett utviklinga og er klar i sitt svar: Vi har ingen tid å miste! Over 120 norske naturtyper er alt rødlista.
Besteforeldra i Trondheim har hatt juleavslutning, og var så heldige å få besøk av Miljøagentar frå Stjørdal og Meråker. Dei fortalde om alt dei har gjort i 2022, og presenterte ei imponerande liste med aktivitetar som lefsebaking, fuglemerking og kattuglebesøk, flaggermus-safari, turar til truga myrområde, sushikurs, gardsbesøk og mykje meir.
Ting har me nok av, oftast for mange. Det me treng, er kvalitet og eit meir intelligent næringsliv, skriv forfattaren Solveig Aareskjold. Ho er medlem av BKA og spaltist i Klassekampen, og minnest ei tid då me klarte oss utan så mykje kommersielt skrot, som gjer det moderne tilveret så lite berekraftig – og samstundes så utmattande.
Størrelse betyr ikke alt. Men det hjelper, hvis Besteforeldrene skal bli en gruppe alle må lytte til og ingen kan overse, sier Wenche Cumming. Hun er nestleder i BKA og også leder av det aktive lokallaget i Vesterålen, – som har vokst fra 25 til 170 medlemmer i løpet av et par år. Stadig tikker det inn nye medlemmer. Hva er nøkkelen til framgangen?
Kjære medlemmer! – Aller først vil jeg ønske velkommen de nesten tusen nye som er blitt medlemmer i 2022. Vi er nå rundt 6 800, og flere skal det bli. Fordi Besteforeldrene trengs! Fordi medlemstallet har mye å si i møte med politikere – og for BKAs muligheter for gjennomslag i opinionen. Kan ikke 8 000 i løpet av 2023 være et godt mål?
I mange år har Ståle Pedersen på Karmøy rydda strender for plastavfall, taurestar og emballasje. Berre i år er det blitt åtte tonn! Og i går vart han heidra med Rogaland fylkes miljøpris. – Eg held på med dette fordi eg er bestefar og veldig bekymra for dei som kjem etter oss, sa han i takketalen. – Derfor er eg òg engasjert i besteforeldra sin klimaaksjon.
Mens Aps miljøminister er på verdenskonferanse for å redde natur, ønsker Drammen Ap, sammen med Høyre, å vedta nedbygging av 2 600 mål grøntområder og matjord. Det har satt sinnene i kok, og i dag var BKA på plass sammen med mange andre demonstranter – i en protestmarkering utenfor rådhuset og kommunestyremøtet.
