Energikommisjonen peker på energisparing som vår største energikilde. Det støtter vi helt og fullt, skriver BKAs styreleder og generalsekretær, i Transit magasin. Det passer sammen med kravene i den nye naturavtalen. Når kommisjonen samtidig holder fast ved at sokkelen skal elektrifiseres, er det likevel noe som skurrer – og er lite framtidsretta.
Regjeringen fikk 1. februar overrakt mange gode råd fra Energikommisjonen. Disse legger premissene for klimadebatten i tiden som kommer.
Tanker om en planlagt avvikling av norsk olje- og gassnæring lå ikke i kommisjonens mandat. Det betyr at vi fortsetter å gå baklengs inn i framtiden, med et uløst klimaproblem, energiknapphet og naturødeleggelse. Men det er håp om at en annen rapport som kommer på slutten av året – Klimautvalgets Klima2050 – kan fylle hullene i Energikommisjonens rapport.
Kommisjonen er ellers ikke sikker på om vi har nok kraft til å nå klimamålene for 2030. Det er ikke så rart, ettersom den går inn for at vi skal elektrifisere norsk sokkel med strøm fra land.
Et stortingsflertall støtter dessverre dette. BKA synes at kommisjonens mindretall har et bedre forslag, når de ønsker å utsette elektrifisering frem til havvind kan gjøre jobben «for å unngå at kraftbalansen på fastlandet blir svekket».
Energieffektivisering er den største «energikilden» kommisjonen peker på. Dette støtter vi helt og fullt, Dette er også det tiltaket som kan gjennomføres raskest, uten konflikt og nye naturinngrep. Det passer som hånd i hanske også med kravene fra den nye naturavtalen, signert i Canada i desember 2022. Det betyr også at vi må snu innsatsen for å få både bedrifter og vanlige folk til å bruke strømmen sin smartere.
Energikommisjonen mener forbruket i bygg kan reduseres med 15-20 TWh innen 2030. Det er formidabelt! Det betyr, slik Naturvernforbundet har kommentert, behovet for en effektiv pakke med virkemidler som inneholder både krav og tilskudd, i tillegg til god veiledning.
Et annet spennende forslag fra kommisjonens side er at vindkraftutbygging på land foreslås begrenset til allerede industrialiserte og nedbygde områder. Det er godt nytt, og «nærvindmøller» langs veier er et spennende konsept. Dette står i kontrast til det vi tidligere har sett med massive vindkraftparker, som ødela mye norsk natur, friluftsliv og ikke minst beiteområder for rein. La oss for egen del også legge til at lavere fartsgrenser på veiene og stopp i videre utbygging av motorveier vil være relaterte bidrag her.
Energikommisjonen har levert et solid og gjennomarbeid stykke arbeid. Den klarer likevel ikke helt å vise oss en klar nok vei inn i framtiden. Noen må gi oss en fornuftig og realistisk nedtrappingsplan for norsk olje- og gassproduksjon, for at vi skal nå klimamålene, både i 2030 og 2050. Vi er derfor glade for at vi som fellesskap får nok en sjanse til å tenke utenfor boksen, slik FNs generalsekretær innstendig har bedt oss om. Til høsten kommer klimautvalget Klima2050s rapport. Den kan gi oss impulser, ideer og føringer som viser vei til en mer sirkulær økonomi med lavere energibehov.
Ja, noe bra er det i Energikommisjonens rapport.
Men selve tittelen er jo illevarslende: Mer av alt – raskere.
Hele rapporten bærer preg av at vi skal øke forbruk og vekst – som ikke er forenlig med å takle klima og naturkrisa.
At de går inn for elektrifisering av sokkelen viser også at de er på galt spor.
Energisparing er riktignok et viktig poeng i rapporten – man samtidig tilrår kommisjonen at vi må få opp tempoet i «ny fornybar energi «.
I Rana har medlemmer av kommisjonen nylig deltatt på et stort møte hvor de har redegjort for rapporten og hva de mener må til for å oppfylle kraftbehovet i tiden fremover.
Vindkraftplanene på Sjonfjellet i Rana var en viktig del av programmet på møtet – og kommisjonens medlemmer påpekte at det må satses offensivt for mer vindkraft og vil ha rask utbygging av vindkraft på land på Helgeland og plasser for havvind utenfor kysten.
Jeg mener at vindkraftsatsingen som er en del av Det Grønne Skiftet er en katastrofe for landet vårt. Det kommer stadig nye rapporter som baserer seg på erfaringer fra vindkraftanlegg… og det er faresignaler som vi må ta på alvor. Den offensive planleggingen av havvind er like farlig for natur og klima som vindkraft på land. I tillegg er den plassert midt i matfatet vårt med de konsekvenser det vil ha for pattedyr og fisk og alle levende organismer. At det også mangler en nedtrappingsplan for olje- gass sektoren er helt i tråd med hva vi er vant med fra den kanten. Rapporten er tross alt et bestillingsverk fra Regjeringen.
Jeg er ikke imponert over det arbeidet som er gjort så lenge naturen – og økosystemene ikke får en tydelig og viktig rolle denne rapporten. Det mangler et tydelig og helhetlig perspektiv på hva som må til for å oppnå klimamålene og opprettholde livsvilkårene på jorda. Rapporten er i det store og hele konsentrert om utbygging og kraftproduksjon uten tanke på helheten . Forbruk og vekst (ofte beskrevet som utvikling – men som like gjerne kan bety avvikling…) er virkemidler og mål i en spiral som fører galt avsted…
Styresmaktene ignorerer det faktum at vi ikke har ubegrensede ressurser på en begrenset planet.