I utlandet og ikke minst i EU har en for lengst innsett jernbanens betydning for framtidas samferdsel. Hva med oss? spør Finn Bjørnar Lund i en artikkel i Nordlys i dag. Han arbeider med en høringsuttalelse for Besteforeldrenes klimaaksjon til Nasjonal transportplan (NTP 2018 – 2029), og er særlig opptatt av Jernbanekapitlet. På dette området er det svært mye ugjort over hele landet, og aller dårligst står det til i den nordlige landsdelen. Det må ikke være et premiss for NTP at toget skal stoppe i Bodø også i framtida, mener han. Den gamle planen om Nord-Norgebanen er i virkeligheten mer aktuell enn noen gang.

Forslaget om en flypassasjeravgift på beskjedne åtti kroner har skapt stort engasjement, for og imot, og høringsuttalelsene strømmer inn til Toll- og avgiftsdirektoratet. Besteforeldrenes klimaaksjon viser i sin uttalelse til at flytrafikken står for over halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser, i følge beregninger gjort av Cicero Senter for klimaforskning. Prinsippet om at forurenser skal betale tilsier at avgiftsnivået bør trappes videre opp over tid, slik at nordmenns reisevaner kan bli mer miljø- og klimavennlige. Utbygging av moderne jernbane over større deler av landet er en nødvendig del av dette.

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, Besteforeldrenes klimaaksjon og Foreningen Norden har skrevet til Samferdselsministeren med oppfordring om at det tas initiativer for å bedre togtilbudet mot Sverige, Danmark og kontinentet. Vi trenger visjonære langtidsplaner for jernbanen, men også snarlige tilbudsforbedringer på eksisterende infrastruktur. Nysatsingen svenskene har gjort mellom Stockholm og Oslo viser hvilke muligheter som finnes. Det kreves både samarbeid med våre naboland og nytenking med hensyn til virkemidler hvis toget skal bli konkurransedyktig i forhold til veg- og flytransport.

Regjeringa lovar 40 prosent reduksjon i klimagassutslepp innan 2030. Det skal kuttast i mange sektorar, inkludert transport. Dette gjeld vel også for Vestlandet? spurte miljøkonsulent Stein Malkenes då han innleidde til debatt på eit møte om ferjefri E39 frå Stavanger til Trondheim, arrangert av Besteforeldreaksjonen i Bergen. Han meinte det finst meir framtidsretta måter å bruke hundrevis av milliardar kroner på. Den andre innleiaren, administrerande direktør i Bergens Næringsråd Marit Warncke, forsvarte prosjektet som ein føresetnad for vidare vekst, og ville ikkje gå med på at miljøomsyn krevjer noko omvurdering av planane.

«I Svelgen, der jeg kommer fra, lærte vi at du ikke venter til vinteren med å hogge ved.» Slik innleder direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, sin artikkel i nettmagasinet Energi og Klima om hvordan vi kan utvikle en transportsektor uten klimagassutslipp. Han minner også om klisjeen om at steinalderen ikke tok slutt på grunn av mangel på stein. «Oljeeventyret kommer ikke til å ta slutt på grunn av mangel på olje. Vi er nødt til å skape det grønne skiftet for å redde klimaet vårt, for å sikre våre barn og barnebarns fremtidige ressursgrunnlag. Men vi er også nødt til å skape det i et nærings- og verdiskapingsperspektiv.»

Tog som reisemåte har i mange år vært på vikende front, også på lange distanser. Det må det gjøres noe med, sier togentusiast Finn Bjørnar Lund. En togpassasjer belaster klima med en brøkdel i forhold til fly og privatbil. Dessuten er det hyggeligere! Sammen med leder for Besteforeldreaksjonen i Oslo, Linda Parr har han nylig vært i møte med Samferdselsdepartementet om saken. Det kom i stand etter et brev til NSB om erfaringer med togtilbudet i Norden. Slik det er nå tvinges vi jo nærmest til å fly, mener de to besteforeldrene. Utbyggingen av et moderne tognett ligger langt tilbake. Men også det eksisterende jernbanenettet utnyttes for dårlig.

I boka «Nattog til Syden» tar Tormod E. Eitrheim et oppgjør med jernbanepolitikken i Norge de siste åra. Eitrheim har gjort er stor og grundig jobb som fortjener oppmerksomhet, mener togreise-entusiast Finn Bjørnar Lund. Boka tar for seg spillet om norsk jernbanesatsing for 20 – 30 år siden og fram til i dag. Den ser også på den eksplosive utviklinga av høghastighetstog internasjonalt, og gir overbevisende argumenter for at jernbane har framtida for seg som transportløsning. Det gjelder både av hensyn til rask, effektiv kommunikasjon, til klima og miljø og til menneskelig trivsel. Men i Norge har ikke forståelsen for dette nådd fram til politikerne.