Otto M. Martens er eitrande sinna på både regjeringa og Stortinget. Den tidligere forskningslederen i Sintef Marintek, aktivist i Besteforeldreaksjonen på sin hals, hadde ventet at klimakunnskapen – og klimaalvoret – etter hvert skulle begynne å nedfelle seg i strategiske planer for samfunnet vårt. Så leser han forslaget til ny nasjonal transportplan og ser at det meste er som før: Det er nye, raskere, bredere veier som gjelder og som får de store ressursene. Veier og atter veier, mens alle forslag til en moderne jernbanesatsing havner i bakleksa, og alle edle mål og alt snakk om ny kurs blir akkurat dét – bare snakk!

Nasjonal Transportplan (NTP 2018 – 2029) er på høring, og har som et av sine viktige premisser behovet for å redusere klimagassutslippene. Da er det synd at ambisjonene på vegne av jernbanen som den i særklasse mest klimavennlige transportformen, ikke har en mer framskutt plass, mener Besteforeldreaksjonen. Vi ønsker oss vesentlig mer energisk og modig tenkning på vegne av jernbanens muligheter enn det vi finner i NTP. Effektiv og tidsriktig jernbanetransport rundt sentrale byområder er vel og bra. Men vi trenger også en gjennomførbar langsiktig plan for moderne fjerntogsatsing, inkludert forlenging av Nord-Norge-banen.

I utlandet og ikke minst i EU har en for lengst innsett jernbanens betydning for framtidas samferdsel. Hva med oss? spør Finn Bjørnar Lund i en artikkel i Nordlys i dag. Han arbeider med en høringsuttalelse for Besteforeldrenes klimaaksjon til Nasjonal transportplan (NTP 2018 – 2029), og er særlig opptatt av Jernbanekapitlet. På dette området er det svært mye ugjort over hele landet, og aller dårligst står det til i den nordlige landsdelen. Det må ikke være et premiss for NTP at toget skal stoppe i Bodø også i framtida, mener han. Den gamle planen om Nord-Norgebanen er i virkeligheten mer aktuell enn noen gang.

Forslaget om en flypassasjeravgift på beskjedne åtti kroner har skapt stort engasjement, for og imot, og høringsuttalelsene strømmer inn til Toll- og avgiftsdirektoratet. Besteforeldrenes klimaaksjon viser i sin uttalelse til at flytrafikken står for over halvparten av klimaeffekten fra nordmenns reiser, i følge beregninger gjort av Cicero Senter for klimaforskning. Prinsippet om at forurenser skal betale tilsier at avgiftsnivået bør trappes videre opp over tid, slik at nordmenns reisevaner kan bli mer miljø- og klimavennlige. Utbygging av moderne jernbane over større deler av landet er en nødvendig del av dette.

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, Besteforeldrenes klimaaksjon og Foreningen Norden har skrevet til Samferdselsministeren med oppfordring om at det tas initiativer for å bedre togtilbudet mot Sverige, Danmark og kontinentet. Vi trenger visjonære langtidsplaner for jernbanen, men også snarlige tilbudsforbedringer på eksisterende infrastruktur. Nysatsingen svenskene har gjort mellom Stockholm og Oslo viser hvilke muligheter som finnes. Det kreves både samarbeid med våre naboland og nytenking med hensyn til virkemidler hvis toget skal bli konkurransedyktig i forhold til veg- og flytransport.

Regjeringa lovar 40 prosent reduksjon i klimagassutslepp innan 2030. Det skal kuttast i mange sektorar, inkludert transport. Dette gjeld vel også for Vestlandet? spurte miljøkonsulent Stein Malkenes då han innleidde til debatt på eit møte om ferjefri E39 frå Stavanger til Trondheim, arrangert av Besteforeldreaksjonen i Bergen. Han meinte det finst meir framtidsretta måter å bruke hundrevis av milliardar kroner på. Den andre innleiaren, administrerande direktør i Bergens Næringsråd Marit Warncke, forsvarte prosjektet som ein føresetnad for vidare vekst, og ville ikkje gå med på at miljøomsyn krevjer noko omvurdering av planane.