Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter, skriver universitetslektor Sven Åke Bjørke på bloggen sin «Undervisning for en bærekraftig utvikling». Økonomisk sett er det også risikabelt for et land som vårt å stå på bare ett stort ben. Norske bedrifter som kunne tatt over, tåler ikke det kunstig høye lønnsnivået og er på vei ut av landet. Det er dette som er hollandsk syke. Men hva gjør politikerne med pasienten som tilsynelatende er frisk? 

Ny bok, av Andreas Ytterstad: 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå! (Gyldendal, 2013). I Norge handler klimapolitikken i dag mye om å ekskludere spørsmål om norsk olje og gass. Men for å få til et fornybart Norge kreves det en folkelig mobilisering uten sidestykke. Kampen for klimajobber og grønne arbeidsplasser er broen mellom Norge som oljenasjon til et land som går over til fornybar energi, mellom de umiddelbare behovene vi har for gode, trygge jobber – og det behovet som alt levende liv på planeten har for å få ned utslippene av klimagasser, først og fremst CO₂.

«Jeg vil snakke om hvorfor fagbevegelsen har et spesielt ansvar for å engasjere seg i miljøspørsmål, og dvele litt ved det som kan være bevegelsens dilemma», sa Turid Lilleheie under lanseringen av boka «Hva skjer? – to besteforeldre på kliamreise i Norge», på Litteraturhuset 16. januar. Hun er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag, og med i styret for tenketanken Progressiv. I LO sitter det gamle industrisamfunnet fortsatt i veggene, mener hun. «Men dette tror jeg er i ferd med å endre seg.  Fagbevegelsen vil – i tariffoppgjør – prioritere krav om et nytt solidaritetsalternativ som inkluderer livsmiljøet til våre barnebarn.»

Forslagene fra Grønn skattekommisjon (1994-96) ebbet ut i omtrent ingenting. I et innspill til regjeringens 2014-budsjett går UNIO nå inn for at det opprettes en ny kommisjon – «med mandat til å være radikale i forslagene».  – Siktemålet må være å komme med forslag som bidrar til reduserte klimautslipp i tråd med våre forpliktelser etter Kyoto II, og som viser vei mot en grønn og bærekraftig økonomi, står det i brevet til finansministeren.

Både i Sverige og Norge ønsker nye sosialdemokratiske tenketanker å fokusere på klima og miljø. «Kampen mot klimatförändringarna är på sätt och vis det yttersta uttrycket för behovet av solidaritet mellan generationer, folkgrupper och världsdelar,» skriver Forum Egalia.  Medlem av arbeidsutvalget i norske Progressiv, Turid Lilleheie, hilser initiativet velkommen og tror på muligheten til å nå ut til et bredere politisk miljø, ikke minst fagbevegelsen.

Den innflytelsesrike tenketanken Civita har så langt ikke vist noen interesse for klimautfordringen. Det samme gjelder dens venstreorienterte lillebror Manifest.

Bokprosjektet To besteforeldre på klimareise skrider fram. Forfatterne Svein Skotheim og Bente Bakke reiser land og strand rundt, og snakker med folk høyt og lavt. I Trondheim har Svein møtt Inge Johansen (84), tidligere styreleder i Statoil, nå aktiv i Besteforeldreaksjonen. Han er ikke i tvil om at Norge må og kan gjøre sin del av klimajobben. «Norge har de beste forutsetninger for å gå i bresjen og satse på ny teknologi og pilotprosjekter innen solenergi, havvindkraft, geovarme mv. Mye av kompetansen fra offshore- og leverandørindustrien kan brukes her.  Men det tar lang tid å bygge opp en industri, så vi må bare komme i gang!»

Stadig flere bedrifter har eget klimaregnskap. Problemet er at det ofte bare dekker en mindre del av de utslippene bedriften har ansvaret for. Mange velger også å kjøpe klimakvoter fremfor å gjøre faktiske utslippsreduksjoner.

Miljøanalysefirmaet MiSA i Trondheim arbeider med å bistå bedrifter og kommuner til å forbedre sine klimaregnskap. Seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen forteller om noen av de utfordringene man står overfor i denne sammenheng.

Nordisk fagbevegelse går nå tungt inn i klimakampen, med vekt på utvikling av grønne arbeidsplasser. «Norden trenger lønnsomme bedrifter, robuste velferdssystemer, intakte økosystemer og samarbeidsrelasjoner som sikrer en langsiktig bærekraftig utvikling», heter det i en deklarasjon vedtatt av  Nordens Faglige Samorganisasjon (NSF). – Bærekraft er ikke bare et miljøspørsmål. Det handler om hvordan vi lever og arbeider, og hvordan samfunnet som helhet fungerer, sier Loa Brynjulfsdotttir, generalsekretær i NSF.