Utfasing av oljealderen kan ikke skje over natten, det gjorde heller ikke innfasingen, skrev Harald Smedal i et innlegg i Bergens Tidende nylig. Han er med i styret for Besteforeldreaksjonen i Bergen, og har merket seg de mange gode ord som for tida kommer fra ulike aktører om «det grønne skiftet». Men han er bekymret for at det blir bare gode ord uten at det skje noe som monner, og minner derfor om at omstillingen til oljeøkonomien tross alt gikk imponerende raskt. Vi fikk en total mobilisering, ikke bare fra næringsliv og forskning, men også fra det politiske Norge på alle nivå: Det svarte gull var fremtiden, så her måtte det satses!

Den nødvendige omstilling til et klimavennlig arbeidsliv må inn i tariffoppgjørene og bli en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, sa Turid Lilleheie i sitt foredrag på Klimavalgalliansens debattmøte i Trondheim mandag 8. september. Det var fullt hus og stort engasjement i Storsalen i rådhuset, der utgangspunktet var den nye rapporten fra Kirkens Nødhjelp om en globalt rettferdig klimapolitikk. Lilleheie er tidligere leder i Norsk Tjenestemannslag, der hun markerte seg som sterkt miljøengasjert. Hun er med i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon, og etterlyser nå mer konkret handling fra hele fagbevegelsen.

Milliardkonsernet Kodak gikk konkurs fordi ledelsen fortsatte å satse på film til fotoapparater mens resten av verden tok i bruk digitale apparater. Norge kan lide samme skjebne, hvis vi ikke klarer å omstille oss til å bli et lavkarbonsamfunn, advarer Bjørn Kj. Haugland i et intervju med Dagsavisen. Han er konserndirektør i DNV GL (tidl Det Norske Veritas). Rapportene fra FNs klimapanel viser at oljealderen går mot slutten, og at at det er nødvendig med enorme kutt i utslippene av klimagasser. Men de norske utslippene gikk opp fra 2012 til 2013, til tross for politikernes intensjoner. Nå må det tenkes nytt i gamlelandet, mener Haugland.

I dag arrangerer deler av fagbevegelsen og flere miljøorganisasjoner en konferanse: «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra». Arrangørene sier at konferansen skal være et godt sted å lete etter modige alternativer. Det lover godt, skriver Turid Lilleheie. Hun er tidl. forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og med i styret for Besteforeldreaksjonen. – Hvis Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser kreves det politisk mot og vilje. Skal vi få til en mer framtidsrettet klimapolitikk, må LO være pådriver.  Å bygge allianser og skape miljøbevisste medlemmer er en god og viktig start. Derfor er denne konferansen viktig!

Over hundre deltakere er allerede påmeldt til det arrangørene kaller «vinterens viktigste miljøkonferanse». Den går av stabelen 27. februar i Litteraturhuset i Oslo, og er et samarbeid mellom fagbevegelse, miljøbevegelse og kirken. Fjorårets klimavalg-kampanje viste at det er mulig å få til en breddemobilisering for en ny politikk, med grunnlag i Klimapanelets krav til et rikt land som Norge. Men skal vi komme videre og utbre en sterkere miljøbevissthet blant velgerne, må lavutslippssamfunnet knyttes til behovet for arbeid og sosial trygghet, mener Andreas Ytterstad, forfatter av boka «100 000 grønne arbeidsplasser».

MDG lanserte under valkampen eit krav om 100 000 grøne arbeidsplasser. Men bedrifter må ha ein marknad, det vert ofte gløymt av klimaentusiastane, meiner Alf Holmelid frå SV. På Stortinget har han arbeidd mykje med næringspolitikk. Den internasjonale marknaden kan vi påverke gjennom forhandlingar og internasjonale organisasjonar. Men det er óg viktig å bygge opp ein heimemarknad for klima-  og miljøvennlege produkt. Offentleg sektor kjøper varer og tenester for 400 milliardar kvart år. I tillegg har vi bedrifter der staten er eigar. Her ligg det store moglegheiter for å vri både forbruk og produksjon i grøn retning.