54 prosent av oss mener at Norge bør gjennomføre ambisiøse klimatiltak – også om vi ikke har en forpliktende internasjonal avtale på plass, viser en undersøkelse fra Cicero Senter for klimaforskning. Flertallet ser på klima som et verdispørsmål, og at norsk klimapolitikk må være styrt av mer enn hva som «lønner seg». Et stort flertall (72 prosent) mener klimaforliket er for lite ambisiøst, og at norske kuttmålsetninger innen 2020 må skjerpes.

Nylig ble prosjektet Voices of the Future: Values and Visions of Norwegian Youth on Responses to Climate Change, presentert av Karen O’Brien og Elin Selboe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo.

For alle som er opptatt av å sikre en best mulig klimaframtid for dagens barn og unge, kommer «Framtidens stemmer» som bestilt, skriver Mette Newth – forfatter av mange bøker for barn og unge og medlem av styret for Besteforeldreaksjonen.

Venstre foreslår å opprette eit nytt halvstatleg selskap som skal investere i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av eksisterande næringsliv. I tillegg vil dei opprette eit nasjonalt verdiskapingsprogram, i samarbeid med næringslivet, for utvikling av marine fornybare energikjelder. I programutkastet vert det og lova at Statoils involvering i oljesand skal avviklast.

Redaksjonen i Energi og Klima går gjennom programutkasta til partia på Stortinget og vurderer om innhaldet har nok kraft og vilje til å omstille Noreg til eit lågutsleppsamfunn.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner opplever allerede at klimaendringene gir økende nød i fattige land. Oxfam publiserte nylig rapporten «Mat, brennstoff og skitten finans». Om utslippstrenden fortsetter, kan verden bli 4 til 6 grader varmere, viser de. Grensen på to grader vil passeres i vår levetid. Det vil forårsake utallige menneskelige lidelser og føre til økt fattigdom og sult. Effektive mottiltak blir blokkert av det Oxfam kaller en «giftig trekant» av politisk treghet, finansiell kortsiktighet og fossilindustriens makt. For å bryte blokkeringen må regjeringer forplikte seg til å fase ut fossile utslipp innen 2050, og rike land må gå i spissen.

Organisasjonene Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, WWF, Bellona og Natur og ungdom står bak en felles kravliste til samferdselsministeren. Transport står for nesten en tredel av Norges klimagassutslipp. «Derfor forventer i vi at regjeringen leverer tiltak som faktisk reduserer utslippene når Nasjonal transportplan legges fram til våren», sier leder i FIVH, Arild Hermstad, som mener at det er viktig at jernbane prioriteres foran motorveier og flyplassutvidelser.

Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.

Denne gangen har hun valgt et av sine egne dikt: «Vår eneste himmel», skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: «Vår felles framtid».

«Så saget de av grenene de satt på. De gjorde erfaringer med hvordan man kunne sage enda fortere. De fór med et brak ned i dypet, og de som så dem, ristet på hodet mens de saget videre.» Bertolt Brechts ord rant meg i hu da jeg leste intervjuet med Statoils klimadirektør i Dag og Tid, skriver filosof Arne Johan Vetlesen. Han får følge av Helge Drange ved Bjerknessenteret: «Statoil må gjerne forsvara eiga verksemd med at verda treng energi. Men å argumentera for at all Statoil-aktivitet er i tråd med togradersmålet, er ei misforståing. Klimaendringane er drivne av naturlovene, ikkje retoriske grep eller omsynet til kortsiktig avkasting.» 

Les kommentarar og svar til intervjuet med Statoils klimadirektør, Dag og Tid 26. oktober. 

Verda har allereie større samla reservar av olje, gass og kol enn det er forsvarleg å svi av. Men Hege Marie Norheim, klimadirektør i Statoil, meiner at vi må finne meir olje. Mykje meir! fortel ho i eit intervju med Dag & Tid 19. oktober. Ho får svar frå Concerned Scientists, Nettverk for Klima og Helse og Besteforeldreaksjonen: «I eit intervju på to heile sider kunne Norheim hatt alle moglegheiter til å få fram det etiske alvoret og samstundes vera presis i sine framtidsanalysar. I staden seier ho det ho er betalt for å seia og nyttar høvet til  å tilsløra og bagatellisera risikoen ved å halda fram som no.»

Stadig flere bedrifter har eget klimaregnskap. Problemet er at det ofte bare dekker en mindre del av de utslippene bedriften har ansvaret for. Mange velger også å kjøpe klimakvoter fremfor å gjøre faktiske utslippsreduksjoner.

Miljøanalysefirmaet MiSA i Trondheim arbeider med å bistå bedrifter og kommuner til å forbedre sine klimaregnskap. Seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen forteller om noen av de utfordringene man står overfor i denne sammenheng.