De «tunge» klimafornekterne som ikke vil anerkjenne at vi har et menneskeskapt globalt klimaproblem, er i Norge en forholdsvis marginal gruppe. Deres reelle politiske innflytelse er beskjeden. Hovedproblemet er de «lette» klimafornekterne, hevder klimabestefar Gunnar Kvåle i sin kronikk i dagens Aftenposten: Alle de politikere og andre beslutningstakere som i teorien anerkjenner klimautfordringen, men i praksis langt på vei ignorerer den.
Verdens byer står for 70 prosent av klimagassutslippene. Derfor har byene også en avgjørende rolle i løsningen på klimaproblemene. I Bergen dreier det seg dessuten om å løse de store lokale luftforurensingsproblemene og bli kvitt det helsefarlige «giftlokket» som plager byens innbyggere hver eneste vinter. I det første av en serie programmer om klima og miljø ser TV Vest på hva det vil måtte innebære for Vestlandets hovedstad å nå målet om å bli fossilfri.
Professor Hans Martin Seip er blant de klimaforskerne som har valgt å ta debatten med klimaskeptikerne, og i ulike sammenhenger forsøkt å imøtegå deres argumenter. – Erfaringen er vel at du ikke overbeviser en ihuga klimafornekter med fakta, sier han. Likevel kan det være nyttig for andre å se hva vitenskapen sier. Derfor har han samlet og kommentert en del påstander som han mener ofte går igjen. En oppdatert versjon av argumentsamlinga er nå tilgjengelig
Vårt mål er ganske enkelt å etterlate oss et stabilt og trygt klima for etterkommerne våre. Men dette enkle målet krever dessverre en radikalt annerledes politikk enn dagens, sier Sigurd Reimers, aktivist i Grandparents for a Safe Earth. Den Bristol-baserte gruppa har gjennom flere år utfoldet stor og variert aktivitet for å løfte fram den moralske side ved klimasaken. Vi appellerer til sunn fornuft og samvittighet foran kortsiktige økonomiske interesser, sier Reimers.
Med den nylig stiftede Bedsteforældrenes Klimaaktion har også danskene fått sitt tilskudd til den internasjonale bevegelsen av «grandparents against climate change». Initiativtaker er Annegrethe Jørgensen, som i noen år har bodd i Trondheim og vært med i Besteforeldreaksjonen der. – Vi har nu taget de første viktige skridt. Men det er nok et lille stykke vej frem til vi får klimabedsteforældre i Danmark ut på gaden og demonstrerer, slik som jer i Norge.
Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet og truer natur, dyr og mennesker. Sju prosent av verdens oljeforbruk er knyttet til plastproduksjon, og med det følger også et utslipp på over en milliard tonn CO2 hvert år. Det vil Besteforeldreaksjonen gjerne være med å sette en stopper for, og lanserer derfor en egen plast-kampanje. Mange er opptatt av problemet, og Kåre Eie fra Kristiansand mener det er en god sak for Besteforeldrene å engasjere seg i.
Det ble en kjekk ettermiddag og et veldig kjekt samarbeid med Frivilligsentralen og andre, sier Liv Samuelsberg i Besteforeldreaksjonen på Haugalandet, etter fredagens aksjon på Aksdal senter sør for Haugesund. – Det er jo slike steder vi må være hvis vi skal nå fram og få flere til å delta i arbeidet for et bedre felles miljø. Ikke minst hyggelig var det at tre ungdomskoleelever dukket opp og ble med oss. De har valgt et så flott valgfag som «Innsats for andre».
Klimadommen fra Oslo tingrett er blitt anket av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, som også ber om at saken går direkte til Høyesterett. 9. mars forelå Regjeringsadvokatens anketilsvar, der han motsetter seg en slik behandling. Det kan i verste fall bety at vi må vente i to år på at saken kommer opp for lagmannsretten, sier pensjonert advokat Steinar Winther Christensen som har fulgt rettsprosessen nøye, og vært juridisk rådgiver for Besteforeldreaksjonen.
«Klimaspørsmålet har dominert miljødebatten de siste årene. Det er på tide å utvide horisonten og se dette i en større helhet». Det var budskapet til Dag Hareide da han holdt foredrag etter årsmøtet til lokallaget for Oslo og Akershus 21. mars. Hareide var behersket optimist. Ny teknologi kan bidra til løsning av miljøproblemene, men kan også bidra til raskere miljøødeleggelser. Spørsmålet er hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvem som bestemmer.
Mange vil hevde at det som skjer med jordkloden for tiden er kriminelt. Men det er ikke den slags kriminalitet man pleier å lese om i påsken. Likevel er det forfattere som skriver bøker om klima og miljø som er like spennende å lese som påskekrim. Det siste par år er det kommet flere norske bøker som belyser ulike sider av planeten tilstand i for- og nåtid, bøker som kan være et fullgodt alternativ til den klassiske påskekrimmen.
