– Vet du, jeg synes disse ungdommene er så modige og så flotte! Den pensjonerte steinerskolelæreren Wenche Haukland var så begeistret for den trofaste skolestreikegjengen med deres ukentlige protestaksjon på Torgallmenningen i Bergen. En dag i vår tok hun med tverrfløyta. – Jeg spurte dem først om det var greit at en gammel dame spilte for dem? Og sannelig du, jeg tror nesten de likte det!
I store annonsar fortel Equinor oss, at norsk olje og gass er viktig for å redusera den globale oppvarminga. Diverre er dette kvitvasking og rein bullshit, skriv Jørund Vandvik, tidlegare adm. direktør i Nordea Liv. Til liks med fleire samfunnsøkonomar meiner han det vil vera fornuftig, også økonomisk, å begrensa produksjonen og skru att oljekranar. Då kan vi òg få ei verd som etterkommarane våre kan leva i.
Det er nesten ingen som snakker om hvor alvorlig situasjonen blir for matforsyninga hvis global oppvarming fortsetter. Og de som gjør det, har ofte lite peiling på landbruk og skjønner ikke problemene, sier Thomas Cottis, gardbruker og høgskolelektor fra Hedmark. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha». Den kunne like godt ha hett «Det vi ikke vil snakke om», sa han til oss i 2018.
Lederartikkelen i siste nr av Tidsskrift for Den norske legeforening er skrevet av Gunnar Kvåle, lege, professor og tidligere leder av Senter for internasjonal helse i Bergen. Han er styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, og opptatt av forskeres samfunnsmessige rolle og ansvar. «Vi som vet hva manglende klimahandling fører til, har større ansvar enn andre for å gå i front i klimakampen.»
Det populære NRK-programmet Folkeopplysningen inviterte i oktober 2018 «klimarealistene» til å presentere sitt alternative syn på tingene – at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og hvorfor 99 % av verdens klimaforskere tar feil. En professor i klimadynamikk var ikke imponert over det han fikk høre. En enkel statistisk analyse viser at dette minst av alt har noe med realisme å gjøre, sa han.
Det bles opp til valkamp, – der må Besteforeldra vere med, meiner Ola Dimmen i Trondheim. For å prøve å styrke oss i debatten har han laga seg ei omfattande argumentasjonsliste. – Det er viktig for oss å kunne møte propagandaen frå oljelobbyen, tydeleggjera dei politiske konfliktane og få fram nokre avgjerande hovudpunkt. Noreg er i praksis med på eit veddemål mot Parisavtalen, slik eg ser det.
Ved siden av faren for atomkrig er global oppvarming den største trussel menneskeheten noen gang har stått overfor, sa filosofiprofessor og fysiker Ragnar Fjelland i sitt åpningsforedrag for Besteforeldreaksjonens landsmøte i Bergen 2018. Vi bedrar oss selv hvis vi tror det finnes tekniske løsninger på dette. Problemet kan bare løses ved at vi slutter fred med naturen, med alt det innebærer.
Klimaproblemet er politisk, og løses ved bruk av vanlige politiske virkemidler: forbud, subsidier og skatter. Fokuset på frivillige og private tiltak – og skam – er et blindspor, mener professor Jørgen Randers. «Det eneste man behøver å gjøre som ansvarlig samfunnsborger, er å stemme på parti som forplikter seg til å avslutte all bruk av kull, olje og gass på en ordnet måte fra 2020 til 2050.»
Politikere legitimerer Oljefondet som sparing til framtidige generasjoner. Kan dette edle formål også være et skalkeskjul for kortsiktig økonomisk tenkning i forvaltning av naturressursene? Det mener velferdsforsker Marianne Takle. I en kronikk i Dagsavisen skriver hun at de som kommer etter oss kanskje heller vil spare på olje og gass i Nordsjøen enn å sitte med finansielle investeringer i utlandet.
Anne Bjørkli fra Balsfjord – forfatter, kontordame og bestemor, i følge seg selv – skriver bøker for barn og unge, ofte med alvorlige tema. Da hun for litt siden meldte seg inn i Besteforeldreaksjonen, sendte hun oss et dikt i sinne og fortvilelse over jordas naturrikdommer som blir ødelagt. Mange kjente seg igjen og likte det de fikk lese. «Vakkert i all sin gru», skrev skuespiller Kine Hellebust i en kommentar.
