«Erik Wold har i noen år ledet klimadebatter på NRK. Han virker å ha som prinsipp at en som ikke tror på klimaendringene skal være med. Dette kan sammenlignes med at han i programmer om tobakksskader hver gang skulle ha med en som aldri hadde forsket på saken, men som ble gitt taletid for å si at røyking har intet med lungekreft å gjøre og derfor ville anbefale folk å røyke mer.» Det er Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen som skriver dette i en epost til NRK-ledelsen, etter fjernsynsdebatten 3. april. Han mener at NRK har et medansvar for at klimaskepsis er mer utbredt i Norge enn i mange andre land.

Paragraf 110b – «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares» – er en av de mest sovende bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. 15. mai leder hun en populærvitenskapelig konferanse som skal se på ulike sider ved miljøparagrafen. Hvilke rettigheter snakker vi om i dagens situasjon og med nåtidens utfordringer? Hvordan kan det bli en levende del av demokratiet vårt? – «ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten». Konferansen er åpen for alle interesserte, og påmeldingen er alt i gang!

Klimavalg 2013 var en unik mobilisering for klimasaken. Over 100 organisasjoner og selvstendige initiativer fra det norske samfunnslivet var med i den bredt sammensatte kampanjen. På fellesmøte 1. april var det enighet om å videreføre samarbeidet, nå under navnet Klimavalgalliansen. Norge må føre en mer ansvarlig klimapolitikk, det haster og det må tas klimavalg og  klimakutt som monner på mange hold og i mange sammenhenger – av politikere og offentlige myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker. De første milepæler for den nye alliansen blir kommunevalget 2015 og klimatoppmøtet i Paris samme år.

Ingen på denne planeten vil forbli uberørt av klimaendringene, sa leder for FNs klimapanel Rajenda Pachauri da han presenterte den nye gigantrapporten om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet». Global oppvarming skjer her og nå. Men hittil har ikke innsatsen stått i forhold til størrelsen på problemet. Verden kan stå overfor store utfordringer knyttet til bl.a. mat og vann for en økende befolkning. Et hovedpoeng i rapporten er at vi som lever i dag bestemmer hvor alvorlige endringene blir, og at vi må gjøre to ting samtidig: Vi må både redusere utslippene og tilpasse oss virkningene slik at konsekvensene blir mer håndterbare.

For et halvt år siden kom første del av FNs klimapanels femte hovedrapport. Den slår fast at fortsatte utslipp av drivhusgasser ubønnhørlig vil gi økt global oppvarming. Fortsatt er det mulig å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustriell tid, men det blir stadig mer krevende. En rapportoppsumering i 15 punkter ble presentert i klimamagasinet 2°C, som årlig utgis av Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk klimastiftelse. Omfattende og varige kutt i utslippene er nødvendig, viser de. Forsiktige kutt holder ikke, for CO₂ holder seg i atmosfæren i lang tid, og klimaeffektene av det som nå gjøres vil fortsette i hundrevis av år.

I løpet av vinteren har en gruppe i Bergen tilknyttet Klimavalg 2013 laget utkast til det de kaller kommunale klimavettregler. I går var flere organisasjoner invitert til et møte for å diskutere muligheten for det Helene Frimannslund kaller «en tjuvstart på 2015-kampanjen». Hun var presseansvarlig for fjorårets kampanje. Det gjelder å være utålmodig, sier hun. Å bygge en kampanje tar tid, og lokale partier er allerede i ferd med å tenke på valgprogrammene sine. Det er også denne gangen viktig å vise fram bredden i klimaopposisjonen. Alle opplyste mennesker ser behovet for et grønt skifte, og veldig mye kan gjøres ute i kommunene.