I dag tok de syngende norske besteforeldrene fra Klimatoget turen til Le Bourget, der de internasjonale forhandlingene foregår. Der traff de på Gro Harlem Brundtland som var der for å motta en miljøpris fra en stiftelse i Taiwan. – Det endte med at vi stemte i en av klimasangene våre for henne, forteller Thelma Kraft fra Bergen. Det beste var at Gro sluttet seg til og sang med! Masse pressefolk til stede. BBC radio kom og ba oss synge en gang til. Det var ordentlig moro. Jeg opplever at vi får mye positiv oppmerksomhet. Føler at besteforeldre-perspektivet treffer noe hos alle her nede, på det som er verdens viktigste plass akkurat nå.

Paris søndag 6. desember: Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i går. Med kassegitar og sang, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge. – Stemningen var høy i gruppa, og folk langs ruta ga oss mye støtte og sympati, forteller Thomas Cottis. Vi hadde valgt å lage en «Embarrassed Norwegians Protest March», en «skammens marsj» fordi Norge både under forhandlingene og ellers taler med to tunger og har et absurd sjølbilde som foregangsnasjon. Norge må slutte med dette og rydde opp i sin klimafiendtlige petroleumspolitikk, ikke minst i Arktis.

På People’s Summit i Paris er ein skeptisk til klimaforhandlingane. Samstundes er trua på folkets kraft stor, fortel Framtida.no. Dei to journalistane Tora Hope og Andrea Rygg Nøttveit har følgt med heile vegen frå Oslo med Klimatoget. Dei fortel om gater fulle av dansande, syngande og smilande aktivistar, klovnar, mytiske figurar og korps. Det er herleg å vere del av dette, seier Steinar Rundhaug til avisa. Han utgjer baktroppen i det felles kostymet til Besteforeldrenes klimaaksjon. Dei har kledd seg ut som iskant, og no flyttar dei seg rundt som dei vil. – Akkurat som regjeringa flyttar rundt på iskanten nett som det passar, gliser bestefaren frå Haugesund.

Paris lørdag 5. desember: Den første forhandlingsuka nærmer seg slutten, og presset fra et voksende klimaengasjement verden over er sterkt følbart også i Le Bourget. Men vanskelige spørsmål som byrdefordeling, klimarettferdighet og global finansiering er fortsatt ikke løst. Flere land foreslår dessuten å skjerpe togradersmålet til «godt under 2°C» eller «maksimum 1,5°C». I løpet av dagen har det vært store folkelige markeringer, der de norske besteforeldrene vakte begeistring med sine alarmrøde hatter og kapper, faner og sang. – Vi la ikke bånd på oss, og ble lagt godt merke til også blant mediafolk, forteller forsanger Ola Dimmen.

Det var et stappfullt tog som gikk fra Oslo Sentralstasjon torsdag formiddag. Om bord var 170 klimaaktivister, eldre og helt unge. Besteforeldrenes klimaaksjon var sterkt og synlig representert sammen med blant andre Miljøagentene. Første etappe av turen går til Göteborg. Der går man over på ferja til Kiel og videre med nytt tog. Titusener av andre aktivister fra hele verden er allerede på plass for å møte nordmennene når de kommer til Paris fredag kveld. På perrongen i Oslo var det både skjemt og alvor før avreise. Artisten Lars Lillo Stenberg hadde med seg gitaren. «Hei politiker, kom igjen!», sang han. «Hei minister, har du en plan?»

En hollender vi tilfeldig traff på en kafé ville straks melde seg inn i den norske Besteforeldreaksjonen og ta initiativ til samme slags forening hjemme, fortalte Halfdan Wiik og Svein Tveitdal i en samtale i radioprogrammet EKKO P2 ved tilbakekomsten, og etter å hatt med seg lydopptaker og intervjuet noen av dem de hadde vært sammen med i Paris – besteforeldre fra flere land, klimaengasjerte foreldregrupper og andre som villig delte sine tanker med norske lyttere. Det er sterkt og lovende og det skjer over hele verden nå, at grasrotorganisasjoner setter barnet og barnets rett  tydeligere i sentrum for klimakampen, mener Wiik.
Les mer

Det nye grepet under COP 21 i Paris er at hvert enkelt land fremmer planer som passer dem. Det er bemerkelsesverdig og gledelig at en rekke land satser på skogtiltak som en vesentlig del av sine planer, skriver Johan C. Løken, tidligere landbruksminister (H) og nå styreleder i Det norske Skogselskap. Kina har tidligere vist stor evne til å gjennomføre skogreisingsplaner og økte sitt skogareal med nær 50 millioner hektar fra 1990 til 2010. Fram til 2030 skal de binde 5 milliarder tonn karbondioksid. Det krever ny skog på ytterligere 50 til 100 millioner hektar. India har en tilsvarende ambisjon om å binde vel halvparten så mye.