I sin siste hovedrapport (2014) prøvde FNs klimapanel å sette tall på det globale «karbonbudsjettet», dvs. mengden av CO₂ vi kan slippe ut og samtidig ha mulighet til å begrense global temperaturøkning til maks 2 grader. Hvis utslippene fortsetter med uforminsket styrke, er verden på vei til å sprenge dette budsjettet ganske fort, med ekstremvær, tørke og andre klimaeffekter til følge. Men våre politikere, som ellers er så opptatt av budsjetter, har ikke tatt til seg dette begrepet. De bruker det praktisk talt ikke, og vil ikke forholde seg til det, noterer professor ved NMBU, Erik Plahte. Han har noen spørsmål til klimaministeren og statsministeren om dette.

Nasjonal Transportplan (2018-2029) er en plan for omfattende motorvegutbygging og økt flytrafikk som vil føre til uakseptable utslipp, sier Idar Støwer i Trondheim. Han er en av initiativtakerne til Besteforeldreaksjonens jernbanekampanje, der målet er å få utsatt stortingsbehandlingen av saken og få en plan for storstilt satsing på moderne høghastighetsbaner over hele landet. – Vi har vært forberedt på å møte en viss skepsis. Lyntog har vært snakket ned lenge i Norge. Mange tror det blir for dyrt, at miljøskadene blir store, osv. Men vi mener problemene overdrives og at utbygging av jernbanen er nødvendig for å omstille landet vårt.

Til våren skal Stortinget vedta en klimalov. Tidligere har Concerned Scientist og Besteforeldrenes klimaaksjon uttalt seg kritisk til lovforslaget som de mener er for uforpliktende. Nå kommer sju miljøorganisasjoner med en en felles uttalelse. WWF, Naturvernforbundet, Zero, FIVH, Bellona, Sabima, Greenpeace og NU har sendt inn det de kaller en kravliste. – Konsekvensene ved ikke å nå klimamålene verden har forpliktet seg til er dramatiske og vil ha enorm betydning både for økosystemer og menneskerettigheter. Dette er viktig å ha som bakteppe når klimalovens innretning skal fastsettes, sier WWF-leder Nina Jensen.

Politiske partier konkurrerer nå om satsing på biodrivstoff. I budsjettforliket fikk Venstre inn et krav om 20 prosent innblanding i bensin og diesel innen 2020. Arbeiderpartiet vil øke dette ytterligere til 40 prosent innen 2030. Samtidig er usikkerheten stor og meningene delte om dette vil gi den ønskede effekt. Det er bakgrunnen for at Besteforeldreaksjonen nå utfordrer Cicero og andre forskningsinstitusjoner om å komme på banen. – Mange av dem som uttaler seg om disse tingene, har for sterke bindinger til næringsinteresser. Vi trenger å høre hva uavhengige forskere mener, sier tidligere BKA-leder Halfdan Wiik.