19 miljø- og bistandsorganisasjoner roper nå varsko, og advarer mot at det internasjonale arbeidet med miljø- og klimaspørsmål kan komme til å lide økonomisk som følge av koronakrisen. På initiativ fra WWF og Regnskogfondet er det i dag sendt et felles brev til utviklingsministeren, finans-, kommunal- og miljøministeren. Det skjer i forkant av revidert nasjonalbudsjett som legges fram i morgen.
Presis kl 10.00 i dag tråkket Normann Natland avgårde fra plassen foran Nordlyskatedralen i Alta. Sola skinte og han ble ønsket hell og lykke på den 2200 km lange sykkelturen til Bergen. Fire besteforeldre syklet også med ham et lite strekk. Før start var han gjest i programmet Opptur på P1. Utpå kvelden vil han være i Badderfjorden i Kvænangen, der han satser på å finne en grønn flekk til teltet sitt.
Etter en intens lokal debatt og til manges overraskelse vedtok Tromsø kommunestyre å si nei til en stor hytteby på Kvaløya. Besteforeldrenes klimaaksjon er svært glad for utfallet, sier Synnøve des Bouvrie. – For oss var det særlig viktig å hindre at myrområder gikk tapt, med utslippene av karbon som det medfører. Prosjektet var dessuten stikk i strid med den kommunale klima- og miljøplanen.
Leder i Høyres programkomite mener at Norge må sette arbeidsplasser foran miljøhensyn. En av dem som har reagert på det, er Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim. Han framholder konservative ledere som har forstått klimaalvoret, blant dem Margaret Thatcher. Men det er en tvilsom påstand, kommenterer Hans Martin Seip. Sannheten om The Iron Lady er mer sammensatt.
Verdens militære forbruk er nå på rundt 2000 milliarder dollar, brukt for å sikre hvert enkelt land mot trusler fra andre land. Er dette vel anvendte penger – i en tid der vi står foran en klimakrise som må forstås som en felles trussel mot menneskehetens sikkerhet? Spørsmålet blir reist av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, i en rapport de har utarbeidet om «Militær miljø- og klimapåvirkning».
I Alta har Besteforeldrenes klimaaksjon hatt et åpent møte der temaet var «Alta Folkehage», et nytt tiltak og en forening som i samarbeid med kommunen er i gang med å etablere et område for parsellhagedyrking. For BKA går dette prosjektet inn i en tenkning med endringsprosesser nedenfra, i en tid preget av mye uro og usikkerhet.
Møtet ble holdt i biblioteket, og vi kunne ha ønsket oss flere enn de i underkant av tjue oppmøtte. Men det var en interessert og engasjert gruppe som stilte spørsmål og delte egne kunnskaper og erfaringer med kveldens foredragsholder og initiativtakeren til Alta Folkehage, universitetslektor Søren Mosgaard Andreasen.
Med økonomisk støtte fra Samfunnsløftet har foreninga fått leie fra Alta kommune et velegnet jordbruksområde på Aronnes, der Forsøksgården var. (Ja, faktisk omtrent der amtsagronom A. Nielsen for over 100 år siden drev forsøksdyrking av grønnsaker i nord. Nielsen bidro også til opprettelse av Finnmark husmorskole, som ble kjent for sitt hagestell med grønnsak- og bærdyrking. Så vi kan kjenne til og lære av «gamle dager».)
Dette skal være et sted hvor lokalbefolkninga kan søke på egne parseller for dyrking av økologisk mat. Enten man har areal hjemme eller bor i leilighet, kan et slik tilbud være ønskelig og nyttig. For eksempel kan også plass og god jord til potetdyrking være noe mange trenger. At arbeidet foregår sammen med andre, vil gi rom for samarbeid og utveksling av kunnskap. Tilbudet vil passe for alle, også familier, hvor barn kan bidra og lære. Etter hvert vil det bli adgang til drivhus, felles hageutstyr med mer. Dette vil starte opp så snart vinteren slipper taket.
I vår tid gir en langt kommet klima- og naturkrise stor bekymring for framtida for generasjonene etter oss. Da er nettopp kunnskap og fellesskap i en nødvendig økologisk innsats viktig! At flere av verdens ledere er gale, gamle menn som bidrar med meningsløse kriger, setter i tillegg beredskap høyt på dagsordenen. I Alta har vi bosatt flyktninger fra flere land, især Ukraina og Syria. At disse vil ha glede av dette tilbudet, er sannsynlig, vant som mange er med dyrking av mat, pluss muligheten til meningsfull kontakt folk imellom. Så – det er bare å brette opp ermene!
Biblioteket hadde satt fram egnet litteratur knytta til temaet.
Det kom spørsmål om Alta Folkehage kunne arrangere kurs med f.eks. Dag Jørund Lønning, mannen bak Jordboka I, Jordboka II og Kompostboka.
Om BKA Alta
På slutten av møtet fikk vi også mulighet for å orientere om Besteforeldrene her i Alta og det vi driver med. Vi er fire aktive og kaller oss for moro skyld «firerbanden»: Marit Bjerkeng, Knut Ingar Olsen, Ola Sletvold og meg selv, Nina Østlyngen.
Knut Ingar Olsen fortalte at BKA Alta hadde levert en høringsuttalelse knytta til revideringen av kommuneplanens samfunnsdel som skal vedtas i løpet 2025. Videre hadde vi planlagt et møte om arbeidet med kommunedelplanen for naturmangfold som ble avlyst av ulike årsaker. Det var ønske om at vi arrangerte et slikt møte.
Vi reklamerte for BKA sitt valgkamphefte, og at BKA har gitt ut flere rapporter som kan skaffes via BKA sin hjemmeside. Hvordan spre denne informasjonen var også emne. I stedet for ren medlemsinfo, så mange mer effekt av jungeltelegraf, nyhetsbrev til kjente og det reelle samarbeidet. Bruk av lokale medier har også vist seg vellykket.
Ellers kom saker som arealbruk (boligfelt, veibygging) opp, og status for vernet av vår nordlige furuskog og av myr. Siste innspill kom fra Ola Sletvold, som minte om høstens stortingsvalg: Om BKA, gjerne med sine samarbeidspartnere Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Fremtiden i vår hender, skal gjenta suksessen fra lokalvalget med en paneldebatt. Det vil være viktig for velgerne å vite hva de som skal styre videre mener blant annet om de sakene som er tatt opp i dag.
Fristen for å uttale seg om Miljødirektoratets klimatiltaksplan «Klimakur 2030» er ute, og alle som vil kan nå lese de mange høringsuttalelsene. Besteforeldrenes klimaaksjon er blant dem som har synspunkter, i likhet med andre seriøse organisasjoner og enkeltpersoner. I tillegg viser det seg at «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» har mobilisert tilhengerne og sendt inn et hav av fornekter-nonsens.
Om en ukes tid starter Normann Natland, 68 år og nyslått pensjonist, sitt livs sykkeltur. Fra Alta der han nå befinner seg – og hjem til Bergen, dit han håper å være om litt under to måneder. Han sykler for framtiden og for sine barnebarn, sier han. På veien vil han drive opplysningsarbeid om klimatrusselen, treffe folk, sykle sammen med dem og verve medlemmer til Besteforeldrenes klimaaksjon.
For litt sidan fekk vi ein e-post frå nybakt farfar Terje Vatland i Kvinesdal: – Eg har gått og fundert på kva mi best kan gjere for og gje noko fornuftig til våre barnebarn. Eg og sambuaren har meldt oss inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. I tillegg sender mi 5000 kroner til organisasjonen. Vert det fleire barnebarn, kjem det meir pengar frå oss. Ein kan godt investere litt ekstra i barns framtid, synest mi.
Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmålene klimaforskerne ofte får, og som Hans Martin Seip prøver å svare på. Han er professor emeritus i kjemi og har i mange år vært tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. I «Spørsmål og svar om drivhuseffekten» forsøker han å forklare det mest grunnleggende – for den uinnvidde.
