For noen år siden leste jeg en klimabok for mye, tror jeg. Jeg ble  nesten deprimert av det. Nesten på samme måten som alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, sier Erlend Kristiansen fra sykkelbyen Sandnes og forfatter av boka «(H)el sykkel». – Men klimaproblemet kan vi faktisk gjøre noe med, for det er jo vi som har skapt det! Jeg har spurt meg selv om hvordan vi kan få til en nødvendig endring i hverdagen. Da må vi ikke bare bekjempe det gamle, men lage noe som er bedre, både for miljøet og oss selv, og som kan fungere for alle. En moderne elsykkel er midt i blinken ikke minst for eldre mennesker.

For to millioner år siden klatret vi ned fra trærne og reiste oss opp på bakbeina. I dag mener myndighetene at vi ruller for mye og går for lite. Statens vegvesen har utarbeidet en egen gåstrategi som del av nasjonal transportplan. Målet er at halvparten av befolkningen gjennomfører en reise til fots hver dag innen 2023. Det vil redusere klimautslippene med knapt en promille, viser det seg. Men andre effekter kan bety en hel del. Bilen gjør oss ensomme. I bilbaserte samfunn bryr folk seg mindre om sine omgivelser. Vi blir ikke bare sunnere av å la bilen stå og ta beina fatt, vi får et annet forhold til natur og nærmiljø.

Det er ny debatt om ferjefri E 39 fra Kr.sand til Trondheim, etter at forskere ved Transportøkonomisk Institutt har reist tvil om samfunnsnytten. Gigantprosjektet med en prislapp på 150 milliarder kroner ble lansert i mars, uten en eneste beregning av klimaeffekter, selv om Stortinget i klimaforliket fra 2008 var enig om at det skal utarbeides karbonbudsjett ved alle større veiprosjekter. Fem år etter var dette glemt. «Vi vet at beslutninger de nærmeste 10–20 år vil bli avgjørende for hvorvidt vi greier å begrense global oppvarming til 2 grader», het det i et brev til regjeringen fra Besteforeldreaksjonen og fem andre organisasjoner.

Framtiden i våre hender (FIVH) ber den nye regjeringen ta initiativer til en mer miljø- og klimavennlig transportpolitikk. Transportsektoren står i dag for nærmere en tredel av de norske CO₂-utslippene. Norge ligger på topp i vei- og flytrafikk, og på bunn i kollektivtrafikk og sykkelbruk. Det hjelper lite at det enkelte kjøretøy bruker mindre drivstoff, så lenge volumet i veitrafikken øker desto mer. Nasjonal transportplan har ambisiøse mål for utslippskutt, men få konkrete tiltak. Det vil FIVH hjelpe myndighetene med, og lister opp 10 punkter for å få fart på omleggingen mot et lavutslippssamfunn.

«Tenk deg at du går om bord i nattoget i Trondheim ein sur haustkveld, der våt snø kjem vassrett inn Trondheimsfjorden, for så å vakne nær ei sommarvarm strand ved Middelhavet.» Dette er fullt muleg, men krev tog og linje med internasjonal standard, skriv journalist Tormod Eitrheim, forfattar av boka «Nattog til syden». Ei slik linje vil óg gi billegare intercity-tog med fleire stopp og kortare reisetid enn framlegget i Transportplanen. Planen er fylt av prosjekt som skapar splid og manglar heilt samordning av lokal- og fjern-trafikk, hevdar han.

Ressursøkonom Bjart Holtsmark (SSB) har skapt debatt om elbiler som klimatiltak. I Norge kan vi kjøre rundt på «rein vannkraft». Men regner vi med en «global elmiks» med betydelig innslag av kullkraft, blir bildet adskillig mindre lyst.

Han blir imøtegått av Lars Risan fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i en artikkel i forskning.no. «Holtsmark kan sin økonomi og regner med sikkerhet om dagens tilstand. Når han fører sine tall inn i framtiden tenker han imidlertid for statisk.»