Vel tjue år etter han erobra verden med historia om Sofie, presenterer Jostein Gaarder ein ny ung helt: Anna. Trass i at dei liknar kvarandre, er forskjellane mest interessante, skriv NRKs Marta Norheim om Jostein Gaarders ungdomsbok «Anna. En fabel om klodens klima og miljø» (Aschehoug 2013). Både Anna og Sofie er unge, nysgjerrige og idealistiske jenter som tumlar med store spørsmål om livet og verda. Sofie fann eit brev i postkassa med det sokratiske spørsmålet «Hvem er du?», mens Anna går rett på sak og spør «Hva må gjøres?». Anna vil berge kloden. Det vil Jostein Gaarder også, og i denne boka står han fram som ein ekte tendensdiktar. Kan det bli bra litteratur av slikt?
Arkiv for kategorien: "Nyheter"
Med tro på at det nytter!
Barnas klima er vår sak. Verdens barn trenger modige og verdiorienterte politikere. Det viktigste lille Norge kan gjøre, er i konkret handling å vise at rike land må og kan redusere sine utslipp først og mest. Derfor skal olja i Lofoten få lov å bli liggende. Derfor stiller besteforeldre opp med plakater og bannere foran Stortinget, fast hver måned. I Bergen står vi på Torgallmenningen, i Trondheim på Nordre, i Stavanger ved Domkirken. Besteforeldreaksjonen er basert på overbevisningen om at vi som mennesker bryr oss om livskvaliteten til framtidige generasjoner – tilgang på ren luft og vann, mat og husly for alle innbyggere på planeten.
Ekstrem tørke og urettferdighet i Somalia
Tørken på Afrikas Horn i 2011 var den verste på flere tiår. I følge FNs beregninger døde i gjennomsnitt 140 barn hver dag. Nå tror britiske forskere at mangelen på lengre perioder med nedbør er en konsekvens av global oppvarming. «Dette er bare begynnelsen», sier klimarådgiver Svein Tveitdal til VG. «Signalene er veldig klare, og egentlig er det ingen som er uenig i at vi allerede er inne i en alvorlig situasjon. Klimaendringene fører til ekstremvær og endringene skjer raskt. Vi er nødt til å gjøre store omprioriteringer på kort tid.» 80 prosent av olje, gass og kull må forbli i bakken, i tillegg må det innføres skatt som gjør fossil energi dyrere, mener han.
Les mer
Skriv en kommentar
Norge vil ikke betale for å la olje ligge
Verden leter etter metoder for å kutte utslipp av klimagasser. I siste utgave av A-magasinet presenteres regnskogen Yasuni i Ecuador, og landets forslag om å få betalt av verdenssamfunnet for ikke å utvinne oljen som ligger under jungelen. 80 prosent av befolkningen støtter forslaget. Tanken er å kombinere naturvern, klima og utvikling – litt etter samme tenkning som at Norges regnskogmilliarder gis til tropiske land for at de skal la være å hugge ned regnskogene sine. En effektiv og framtidsrettet måte for rike land å få ned globale CO2-utslipp på, skulle man kanskje tro? Men tanken blir avvist av norske politikere.
Saktere global oppvarming?
Nyheten om at ”Oppvarmingen går saktere” har vakt oppmerksomhet, etter at en norsk studie konkluderte med at CO2-utslippene ikke gir så rask oppvarming som FNs klimapanel har regnet med. Noen har tatt det som et tegn på at global oppvarming “ikke er så farlig likevel”. Bl.a. har den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson advart mot det han mener er faglig ubegrunnet alarmisme. «Han argumenterer ut fra en svært lav, men ikke umulig, verdi for følgen av økt CO2-konsentrasjon. Jeg savner en bedre risikoanalyse hos ham», sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip, som forklarer hva de nye tallene betyr for arbeidet med å stabilisere utslippene.
Kald vinter avblåser ikke klimakrisen …
Selv om Sør-Norge og særlig Vestlandet har opplevd en uvanlig kald og tørr vinter, blir det stadig varmere på jorda. – Årsaken til at vinteren har vært kaldere enn normalt er veldig enkel, forteller meteorolog Erik Kolstad i en samtale med Stavanger Aftenblad. – Det skyldes lite vestavind og få lavtrykk, og at jetstrømmen i stratosfæren 10 til 20 kilometer over oss, har flyttet seg lenger sørover i Europa. Global oppvarming handler ikke om det som skjer i Sør-Norge, forklarer han. Vinteren på Grønland har for eksempel vært varmere enn normalt. Hvis vi ser på global gjennomsnittstemperatur er 2012 et av de varmeste årene som er målt.Naturarven vi ikke må glemme
Bredo Berntsen og Sigmund Hågvars storverk «NORSK NATUR – FARVEL?» (Unipub 2010) er for høgskolelektor Per Aunet blitt en sterk påminnelse om at selve livet aldri har vært mer truet enn nå, ved menneskets brutalt naturskadelige framferd. «Alt betvang vi, alt fortærte vi, hamret i vei –», siterer han Kolbjørn Falkeid. Når vi har kasta oss inn i kampen for å begrense og forebygge farlige klimaendringer, på vegne av våre barnebarn, ligger for Per også dette i bunn: Ved å handle riktig skal vi gi våre etterkommere mulighet til å oppleve naturens under og fryd, og noe av det fredelige livet som fortsatt finnes.
Overrakte bekymringsbrev til stortingspolitikere
Utenfor Stortinget i dag møtte representanter for Miljøagentene og Besteforeldrenes klimaaksjon ledende miljø- og energipolitikere fra flere partier, for overrekkelse av felles brev til partiledere, statsråder og stortingsrepresentanter. Vi ser med stor bekymring på barnas klimaframtid, pga stadig økende utslipp av klimagasser og nye faresignaler verden over. Vi krever at politikerne blir modigere, og at de tar ledelse i klimakampen ved å kutte så det monner i norske klimagassutslipp. Det første som kan gjøres er å gi et klart og tydelig nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier de to organisasjonene. I valgåret kommer vi til å ha flere felles utspill.
Det må bli vanskelig å leve klimafiendtlig!
Finske foreldre gjør som svenske og norske foreldre og besteforeldre: krever klimahandling på vegne av barna. «Jag kände att något måste göras», sier Liisa Selvenius-Hurme, leder for Ilmstovanhemmat (“klimaforeldre”), til Arbetarbladet i Helsinki. «Föräldrar kan kämpa som tigrar för barnens dagvård eller skola. På samma sätt borde man förhålla sig till klimatförändringen.» – Vi er ikke eksperter, men foreldre og vanlige folk, understreker hun. «Det är politikerna som har makten. Vi vill att dom gör det så svårt som möjligt att leva klimatovänligt. Det ska inte vara upp till individen.» Nå jobber de for at den planlagte klimaloven ikke skal ende opp som et utvannet kompromiss. Les «Föräldrar ryter till för klimatet«. Se også hjemmesiden. Ønsker omlegging av klima- og oljepolitikken
“Det kan være for sent å bremse utslippene når man ser skadevirkningene tydelig”, sier tidl statsminister Kåre Willoch, i et intervju med Teknisk Ukeblad. “Da kan man ha kommet over i en fase der klimaforandringene vil fortsette i høyt tempo selv om alle menneskeskapte utslipp blir avskaffet.” Han tar til orde for en lavere utvinningstakt på norsk sokkel. “Jeg tror vi lettere kan bygge et samfunn med høy livskvalitet og mindre sosiale forskjeller hvis vi blir flinkere til å begrense strømmen av penger fra oljeindustrien og staten ut i samfunnet.” For Lofoten ønsker han seg en grundigere belysning av alle konsekvenser.