Regjeringen Solberg vil etter alt å dømme ha med klimafornekterpartiet FrP. Hvordan vil det merkes? Vil klimapolitikken bli enda mer retningsløs enn den har vært? Eller vil Venstre og KrF sørge for en tydelig kurs, med vern av Lofoten som et ufravikelig krav? En av dem som ser nye muligheter etter valget, er Anders Bjartnes, leder i Norsk Klimastiftelse. «Det nye Stortinget gir gode muligheter for en dreining av politikken i klimariktig retning», skriver han i magasinet Energi og Klima. «Ola Borten Moe rydder skrivebordet og Rasmus Hansson tar plass på tinget. SV klarte seg, KrF og Venstre er styrket, og Arbeiderpartiet må utvikle ny politikk.»

«Vi er den siste generasjonen som har mulighet til å forhindre katastrofale klimaendringer før handlingsvinduet lukkes om få år. Hvordan kan vi la være å gjøre det som vitenskapen forteller oss at trengs? Unge mennesker under 30 utgjør i dag mer enn halvparten av jordens befolkning. Likevel er de nesten ikke representert der hvor beslutninger tas. Klimapolitikken blir i altfor stor grad bestemt av gamle pamper som bryr seg mer om seg selv enn om framtiden.» Mari Gjengedal, Spire. Klimavalg 2013 er en av de største breddemarkeringer Norge har sett, med mer enn 100 organisasjoner. Se intervjuer med 30 av organisasjonslederne.

Vi har kunnskap nok, vi vet at livsvilkårene er truet, men hva gjør vi? Hva gjør vi med fortvilelsen, angsten og raseriet? Vi bruker ytringsfriheten så langt den rekker, vi snakker og skriver, demonstrerer og aksjonerer for å tvinge fram endringsvilje og handlekraft hos politiske ledere. Gjennom historien har vi gravd oss ned i jorden, sprengt oss inn i fjellet, skutt oss opp i himmelen og boret ned i havets grunn – på jakt etter kunnskap og makt. Resultatet er en velstand som forgiftes av egen suksess. Og de som ikke opplever velstanden rammes hardest, skriver forfatter og miljøskribent Sidsel Mørck. Som tror at en alternativ utvikling er mulig.

Det er ingen grunn til å tvile på Stoltenberg sitt engasjement når det gjeld klima. Men berebjelkane i klimapolitikken hans har svikta, skriv ein av landets fremste miljøjournalistar, Per Anders Todal i Dag og Tid. Han har satsa på internasjonale prosjekt med uvisst utfall, og lagt lita vekt på å få til sikre utsleppskutt heime. Men Kyoto-avtalen er ikkje fulgt opp av meir ambisiøse avtalar, og EUs kvotesystem har langt på veg kollapsa. Noregs såkalla overoppfylling av Kyoto-måla kaller Todal «luft og lureri». Det er gjort mogleg ved å betale for klimaprosjekt i u-land, som eit slags avlat for eigne utslepp. Men ordninga er dessverre full av brester.