Norge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Vi bruker nesten 30 000 tonn i året, av høyst ulik kvalitet. Svanemerket opplyser at hvis alle hadde vært laget av stearin, og ikke parafin som er et oljeprodukt, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene. De lysene som slipper gjennom miljønåløyet, består av minst 90 prosent fornybar råvare, dvs vegetabilske oljer som ikke slipper ut ekstra CO₂ ved brenning. Ikke soter de så fælt, heller. – Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste, skriver Svanemerket.

Et nytt «gammeldags» barneblad, med alvor og sprell og brettefigurer og gåter – er det noen som våger å satse på noe slikt i våre dager – der ungene våre fra morra til kveld sitter med nesa i dataspill og digital underholdning? Ja det finnes, utrolig nok. Det modige mennesket heter Tone Bergli Joner, bestemor til tre, utdannet tegner og dukkespiller. Hun har gitt ut fagbøker, også for barn, og mange hobbybøker. Den mest kjente er Trolldeigboka (1990) som noen kanskje finner fram igjen nettopp i disse dager. Det gammeldagse nye bladet hennes er også laget for å skape og støtte opp om barns miljøengasjement, forteller hun.

Når det populærvitenskapelige magasinet KLIMA fra forskningsstiftelsen Cicero ikke lenger kommer i posten, er det noen som vil savne det. Et digitalt magasin blir ikke helt det samme. Redaktør Christian Bjørnæs mener likevel omleggingen var nødvendig. – Siden vi begynte å utgi magasinet i 1994, har det vært en veldig utvikling i måten folk bruker media, og i folks interesse for klima. Tidligere var vi nesten alene om å skrive om klimaforskning. I dag har vi  forskning.no, avisene, blogger, osv. Det betyr at vi må være raskere ute med stoff. I tillegg forventer leserne større grad av interaksjon og muligheten til å dele innhold med andre.

Åtte norske symfoniorkestre fremførte i høst konsertserien «Ja, vi elsker» i anledning grunnlovsjubileet, med utelukkende norske komposisjoner. Seks av orkestrene hadde i tillegg gått sammen om å bestille et nytt verk av Maja S. K. Ratkje, Paragraf 112, som er tittelen på Grunnlovens miljøparagraf.  – I konsertsalene spilte orkestrene med miljøbestemmelsen som kontekst, og jeg lar meg imponere, skriver Tove K. Heyerdahl i tidsskriftet Ballade. Ratkje griper sin penn, tastaturet, tangentene eller hvordan hun nå enn arbeider med å forevige det hun har på hjertet – og skaper enkel samhandling mellom kunst og klimapolitikk.

Med de siste rapportene fra FNs klimapanel har vi fått de mest omfattende og hardtslående konklusjonene noen sinne om klimaproblemet. Det positive er at det er flere mulige scenarier som kan redusere økningen i global temperatur og gjøre det mer sannsynlig å nå det såkalte togradersmålet. Vi har fortsatt et valg om hvordan verden skal se ut i fremtiden. Samtidig hører vi stadig om politiske forsøk – eller mangel på sådanne – på å løse problemet, om møter i mektige styrerom og hvordan teknologiske fremskritt skal redde oss. Alt dette skjer langt fra folk flest og deres hverdag. Prosjektet cCHANGE Challenge snur opp ned på bildet.