«Dagens voksne lever som om ingenting har skjedd. Mens de skylder på Trump eller noen andre, stjeler de framtidsutsiktene fra oss unge», heter det i appellen fra «5.juni-bevegelsen» som vil demonstrere i Bergen på Verdens Miljødag under paroler som «Stopp klimaranet» og «Nok bla-bla-bla». – Det er forståelig, sier grunnlegger av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. Miljø og klima er blitt et politikkområde der gapet mellom ord og handling bare har blitt større.

Når Pål Berrefjord skal presentere sin kampanje for å få togturen Bergen – Oslo ned i fire timer, tenker han tilbake på 1990, da 2000 ungdommer omringet Hotell Norge og skrek «bla – bla – bla» til politikerne som var der for å forberede verdenskonferansen for miljø. – Gjennomføringskraften har vært elendig, sier han. Men nå inviterer vi alle til å være være med på et konkret prosjekt som gjør en forskjell. Hvis unge og eldre står sammen, kan det endelig begynne å skje noe!

Statoil – eh, Equinor – er i ferd med å havne i en ny internasjonal miljøkonflikt, denne gangen ved å bore etter olje i et marint verneområde utenfor det sørlige Australia. Lokalsamfunn, fiskere, turistnæring og urfolksledere ønsker dem vekk og frykter et oljeutslipp skal ødelegge deres livsgrunnlag. Miljøorganisasjonene protesterer. Det skjer bare to år etter at selskapet trakk seg ut av den sterkt klima- og naturskadelige tjæresandvirksomheten i Canada.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl har skrevet Boken med stor B, som inneholder alt som et barn (og de fleste voksne) trenger å vite «om natur og miljø og sånt»: Grønne greier (Ena forlag / Vigmostad og Bjørke og Aftenposten junior, 2018). Mange vil kjenne Ole Mathismoen som har skrevet om miljø i flere år. Noen av oss stiftet også bekjentskap med Jenny Jordahl da hun holdt oss oppdatert med festlige tegninger fra Paris under klimatoppmøtet i 2015.

På kort tid er alle blitt oppmerksom på, og i økende grad bekymra for plastproblemet. Folk går mann av huse for å rydde strender for all plasten vi kan se, mens forskere advarer mot alt vi ikke kan se. Men hva gjør verdens plastindustri? Jo, der øker investeringene og planlagt produksjon dramatisk! Elisabeth Tveter Briseid fra Besteforeldreaksjonen skriver i Drammens Tidende og mener politikerne må komme på banen på en helt annen måte enn i dag.

Besteforeldreaksjonens kontaktperson på Helgeland, Tone Toft, er også sterkt engasjert for klassisk naturvern. For henne er dette to sider av samme sak og et spørsmål om rettferdighet og langsiktighet. «Min generasjon har hatt god tilgang på uberørt natur. Vi har en plikt til å sørge for at også fremtidens generasjoner kan leve sine liv på en friskmeldt klode», skriver hun i et innlegg Rana Blad, for å stoppe gruveplanene i Nasafjell på grensa mot Sverige.

Det er vanskelig å få tak på hva regjeringen og stortingsflertallet vil etter den nye klimameldingen, sier Erik Martiniussen, kommunikasjonssjef i Greenpeace Norge og forfatter av bok om «Klimapolitikken som forsvant». – Men dersom det er rett, at vi nå ikke skal ha noen nasjonale mål for utslippskutt, er det jo ille. Det betyr at norsk klimapolitikk forblir like flytende og utydelig som den har vært, i en situasjon der det  trengs tydelighet og lederskap.

Ferien nærmer seg og nordmenn skal reise enda mer og enda lengre. Få er villig til å fly mindre for å spare klima. Det har dessuten lite å si for utslippsstatistikken, som ikke tar med utslipp ved reiser mellom land; bare innen det enkelte land. – Det er i grunnen ganske sprøtt, sier Carlo Aall, som er professor i bærekraftig utvikling ved Vestlandsforsking. Det økende antall flyreiser er en stor klimatrussel, påpeker han. «Utslippsfrie fly» ser han på som en illusjon.

«Miljøkjendis» og tidligere klimasjef for FN, Christiana Figueres, besøkte Norge denne uka. På et seminar arrangert av Norsk Klimastiftelse ga hun uttrykk for optimisme og tro på at verden har mulighet for å nå klimamålene. – Men det går ikke fort nok. Atmosfæren er full. Den tåler ikke mer klimagasser. Alle rekorder er slått, sa hun. Og beskjeden til olje-Norge var klar: – Ingen nye olje- eller gassbrønner må bores. Boring i Arktis er ikke formålstjenlig.

Under et familiebesøk nylig fikk nederlandsk-norske Bjørghild des Bouvrie anledning til å møte klimabesteforeldrene der, – ‘Grootouders voor het klimaat’. De møttes hjemme hos en av dem i den gamle byen Haarlem vest for Amsterdam. – Det var veldig hyggelig og jeg satte virkelig pris på å møte likesinnede i mitt andre hjemland. Det er jo egentlig den mest opplagte ting i verden, at vi besteforeldre går på barrikadene når selve livsgrunnlaget er truet!