Rikdom forurenser! 

Klima og det biologiske mangfold (BM) er under ekstremt press.

Svært mange nasjonalt og globalt har arbeidet for å motvirke utviklingen. Elbiler, elferger, solpaneler, varmepumper, vindturbiner og mye annet. Likevel fortsetter mengden av klimagasser i atmosfæren å øke, og forbruket av fossilt brennstoff synker ikke. Heller ikke reduksjonen av biologisk mangfold ser ut til å stoppe.

Det virker som grønn energi bare holder tritt med økt bruk av energi. Tall og kurver tilsier at utviklingen i klima og BM ikke endrer seg. Spørsmålet er hvorfor?

Illustrasjonen fikk vi i den nylig utgitte rapporten «World Inequality Report 2022».

Regjering og Stortinget og folk flest lager tiltak som presser de fleste til å snu seg rundt for å bremse og bedre situasjonen. Bortsett fra en liten gruppe som ikke behøver å bry seg om tiltakene.

Oxfarm er en internasjonal NGO etablert i Oxford med hovedkvarter i Nairobi, Kenya. De arbeider med både utryddelse av fattigdom og katastrofebekjempelse. Oxfarm og World Inequality Report

2022 har vist at mengde utslipp av klimagasser og ødeleggelse av biologisk mangfold er proporsjonal med rikdom.

Det viser det seg at de 10 % rikeste i verden står for 50 % og økende andel, mens de 90 % andre står for de resterende 50 % og minskende andel, av utslipp av klimagasser og reduksjon av biologisk mangfold.

I Norge er vi så rike at både de/vi 10 % rikeste og de/vi neste 40 % i Norge er blant verdens rikeste 10 %. Siden de/vi rikeste er så rike at våre tiltak koster dem/oss lite, er det de resterende 50 % som prøver på reduksjoner, mens de/vi rike har økende del av  ødeleggelsene.

De 10 % rikeste i Norge slipper i gjennomsnitt ut 32.5 tonn CO₂, økende, de 40 % neste 15 tonn og de 50 % med minst rikdom slipper ut i gjennomsnitt 6,5 tonn og synkende.

De som har koordinert rapporten «World Inequality Report 2022», økonomene Lucas Chancel, Thomas Piketty, Emmanuel Saez og Gabriel Zucman anbefalte inndragning av rikdom som det beste tiltak.

Fra World Inequality Report

I 2018 kom FNs klimapanel IPCC med en spesialrapport om begrensning av global oppvarming til 1,5 grader Celsius. Nå, i august 2019 har IPCC kommet med en spesialrapport om klimaendringer og landareal. Den handler om hvordan bruken av landareal bidrar til klimaendringene, og hvordan disse i sin tur påvirker landarealene, både natursystemene og jord- og skogbruk. Rapporten omtaler også en rekke tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser fra jord- og skogbruk og/eller tilpasse sektoren til klimaendringer.

Rapporten og sammendraget er å finne på IPCCs nettside https://www.ipcc.ch/report/srccl
Miljødirektoratet har laget et faktaark på norsk om rapporten:
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/lansering-av-spesialrapport-om-land

I denne gjennomgangen av noen av de konklusjoner fra rapporten har jeg lagt vekt på det jeg tror er spesielt aktuelle for oss i Besteforeldrenes klimaaksjon, med tanke på vårt arbeid og våre aksjoner i Norge:

Jord- og skogbruk legger beslag på en stadig større del – ca 70 prosent i 2015 av jordas landareal og ferskvannsressurser. Resultatet er omfattende tap av naturlige økosystemer og naturmangfold samt store utslipp av klimagasser. Sektoren bidrar til den globale oppvarmingen samtidig med at den blir sterkt påvirket av den. 

Mat og avskoging står for 23-37 prosent av menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Størsteparten av jordbruksarealet brukes til å produsere kjøtt, melk og egg som dekker bare en mindre andel av menneskehetens næringsbehov.  25-50 prosent av maten går tapt. 

Omfattende tiltak i jord-og skogbruk er avgjørende for å nå både 1,5 og 2 gradersmålet og for å tilpasse sektoren til de klimaendringer som kommer, selv dersom 1,5 graders målet nås. Redusert tap og spill av mat, endringer i kosthold og bedre jordbruksdrift kan kutte utslipp av klimagasser, forurensning av vann og luft og arealbehov i meget stort omfang. Tiltakene er ikke avhengige av teknologigjennombrudd og har beskjedne kostnader men vil møte sterk motstand fra befolkningsgrupper mot endringer i forbruk og fra sterke økonomiske interesser, spesielt i store kjøttproduserende land. 

Spart areal kan brukes til skog, bioenergivekster og minske presset på naturareal. Ved riktig gjennomføring kan de bidra til mindre CO2 i atmosfæren, matsikkerhet og andre bærekraftsmål. 

Halvparten av jordas landareal brukes til matproduksjon, mest til å produsere kjøtt, melk og egg.
Ca 50 prosent av jordas landareal brukes til å produsere mat/fôr. Trefjerde av disse 50 prosent er gras og beite og brukes til å produsere kjøtt og melk. I tillegg brukes en del av åkerarealet til å produsere fôr, ikke bare til gris og høns men også til ku og sau m.fl. Produksjon av kjøtt, melk og egg beslaglegger altså størsteparten av jordbruksarealet og bidrar også mest til utslippene av klimagasser. Bidraget til verdensbefolkningens næringsbehov utgjør imidlertid bare en mindre del.

Mat og avskoging står for 23-37 prosent av menneskeskapte utslipp av klimagasser.
23 prosent av menneskers utslipp av klimagasser kommer fra jord og skogbruk samt arealbruksendringer. Nesten en fjerde del !  Hvordan kan det bli så mye?  Av noe som naturlig som kupromp. Forklaringen er for det første at antall og massen av husdyr har økt så sterkt at den er mange ganger så stor som alle jordas ville dyr tilsammen. Videre er jordbrukets klimagassutslipp er ikke bare metan fra ku og sau men også lystgass fra gjødsling, (husdyr- og kunstgjødsel) og  karbondioksyd fra avskoging og grøfting/dyrking av myrer. I tillegg kommer CO2 fra energibruk til maskiner og bygninger.

Tar vi med utslippene fra hele matsystemet, altså knyttet til produksjon og transport av mineralgjødsel, traktorer og andre maskiner, fôr, mat, og fra matvareindustrien og butikkene øker anslagene helt opp til 37 prosent. Dette står å lese i IPCCs landrapport som kom ut 8 aug 2019.

25-50 prosent av maten går tapt.
Opp til 30 prosent av maten som blir produsert går tapt på vei fra jord til bord, enten under transport og lagring eller i butikk og hos forbrukeren. Tar vi også med maten som går til overspising – to milliarder voksne er overvektige –  blir dette tallet enda høyere; I IPCCs landrapport kap 5 side .., antydes at det da kan være hele 50 prosent av maten som går til spille. Kuttes dette tapet kan vi produsere mindre. Da blir utslippene av klimagasser og arealpress/avskoging være tilsvarende mindre.

Befolkningsøkning, kostholdsendringer fra plantebasert mat til mer kjøtt og melk, samt klimaendringer øker utslippene av klimagasser, truer matsikkerheten og øker presset på de gjenværende naturområder.  Storskala bioenergi og karbonfangst vil forsterke dette.
I de rike land er forbruket av kjøtt unødig høyt og til dels helseskadelig og danner et statusforbilde for en økende middelklasse i fattigere land slik at det globale forbruket og dermed arealbehovet er raskt økende. Dette driver avskogingen, øker utslippene av klimagasser og truer matsikkerheten til de fattige ved at matjord brukes til å produsere fôr i stedet for mat.  Kompensasjon av disse utslipp samt fra bruk av fossilt brensel gjennom storskala skogplanting og bioenergivekster med eller uten karbonfangst og -lagring vil forverre arealkonfliktene, matsikkerheten og naturmangfoldet.   

Redusert tap og spill av mat, endringer i kosthold og bedre jordbruksdrift vil kutte utslipp av klimagasser, arealbehov, og bidra til bærekraftsmålene.
Som nevnt ovenfor utgjør utslippene fra matproduksjon en fjerde del av de globale utslipp, eller opp til en tredel dersom alle utslipp knyttet til produksjon, lagring og distribusjon av mat tas med. Med reduserert tap og spill og endret kostholdet kan vi kutte en vesentlig del av behovet for, og produksjonen av mat og fôr. Arealbehov og utslipp vil bli redusert tilsvarende.

IPCC-rapporten angir potensielle utslippsreduksjoner fra noen få Gt CO2-e eller 30-40 prosent av sektorens utslipp i 2050  ved «business as usual» til mer enn 100 prosent. (SPM pkt B6, B6.2 og B6.3 + Chapter 5). Det siste tallet forutsetter at arealer som er frigjort fra matproduksjon brukes til skog som binder karbon og eller energivekster, slik at sektorens samlede utslipp blir negativt. Tiltakene vil også redusere forurensning av luft og vann. Til tross for lave eller negative kostnader vil de imidlertid være vanskelig å gjennomføre pga motstand mot endringer i forbruksvaner og fra sterke næringsinteresser, spesielt i land med stor kjøttindustri (Big Agrar i USA, Brasil etc). Her er det en klar parallel til motstanden mot overgangen fra fossil til fornybar energi og energieffektivisering. En viktig forskjell er at tiltakene i matsektoren ikke vil kreve noe teknologigjennombrud og store investeringer.

Mindre utslipp av klimagasser, både fra jordbruk/avskoging og andre sektorer som transport, energi og industri vil begrense global oppvarming og dermed produksjonstap i jord- og skogbruk samt skader på natursystemene og tap av naturmangfold. 

Jo raskere vi kommer i gang med utslippskutt, desto mer vil vi kunne begrense framtidig oppvarming med tilhørende skadevirkninger og minke behovet for omfattende bruk av karbonfangst og -lagring. Slik omfattende bruk vil ha høy risiko for arealkonflikter, matsikkerhet, naturens bæreevne og naturmangfold. 

• Redusert tap og spill av mat,
• mindre produksjon og forbruk av kjøtt og melk, mindre import av soya,
• mer bærekraftig jordbruksdrift,
• mindre tap av matjord til veier, flyplasser næringsarealer og boligbygging,
• vern av skog og myr.

I Norge er det ingen nedgang i skogsareal men planene for økt hogst, planting av trær og bygging av skogsbilveier vil kunne føre til karbontap, erstatning av naturskog med granplantasjer, tap av myr og beitearealer og naturmangfold.

Verdivalg:

Bioenergi: Skal vi bruke arealer til energi for middelklassen eller mat for de fattige?

Kjøtt/melk/egg: Luksusmat for middelklassen eller mat for de fattige?

Mange av oss skal ut på stand i valgkampen. Der møter vi klimafornektere; de er ikke til å unngå og de gir seg aldri. Men hva sier vi til deres påstander? Dette har Hans Martin Seip hjulpet oss med, i en egen argumentsamling. – Fornekterne er ofte uimottakelige for faglige argumenter, sier han. Likevel kan det være nyttig å se hvilke svar vitenskapen gir.

Når? 23.-24. september.

Hvor? Haraldsheimen, Oslo (foto)

Hvorfor? Vi trenger å møtes, vi som brenner for å overlate en levelig planet til kommende generasjoner.

Program: lørdag 23. september kl.11:00 Åpning. Etter lunsj: BKAs årsmøte.
søndag 24. september kl 10-14 (medlunsj): Fagdag, meg aktuelle innlegg og samtale.
(Se detaljer lenger ned på siden)

Påmelding: Send epost til landsmotebka@gmail.com.   Samtidig sendes landsmøteavgift på kr. 500,- til konto: 1254 62 08522.   (Se detaljer lenger ned på siden)

Overnatting: Enten privat hos BKA-medlemmer i Oslo. (Skriv dette i påmeldingen)
eller på Haraldsheimen (Se detaljer lenger ned på siden).

Her kan du lese arrangementskomiteens innkallingsbrev med vitkige detaljer:

Vi trenger å møtes, vi som brenner for å overlate en levelig planet til kommende generasjoner. Årets landsmøte blir 23.9 og 24.9 på Haraldsheimen i Oslo, og du er hjertelig velkommen dit.

Programmet begynner å ta form. Vi starter kl. 11 lørdag 23. september med åpningshilsener av leder Steinar Høiback og leder av Natur og ungdom, Ingrid Skjoldvær. Etter lunsj på lørdag, forbereder vi oss med innlegg og diskusjoner om årsmøtesakene. Selve det formelle årsmøte blir mot sedvane på lørdag. BKA sin politiske plattform er blant sakene som står på dagsorden. Har du eller ditt lokallag saker dere vil ha behandlet på årsmøte, kan det sendes til styreleder Steinar Høiback innen 1. september.

Middagen blir på Haraldsheimen etterfulgt av sosialt samvær. Ola Dimmen har lovet å lede allsangen som hører til våre samlinger. Skulle andre ha et kulturelt/kunstnerisk innslag å dele, er det bare å melde fra til Linda Rundquist Parr i landsmøtekomitéen.

Søndagen har vi døpt til Fagdagen. Vi holder på fra kl. 10-14.30 med lunsj. Hvor står klimasaken? Hvilken betydning har høstens valg for klimapolitikken? Hva skjer med klimasøksmålet? Hvordan kan BKA spille en aktiv rolle i å få en ny klimapolitikk? Dette blir problemstillinger vi drøfter med utgangspunkt i innledningen fra bl.a. Andreas Ytterstad, nestleder i Concerned Scientists og en markant person i klimadebatten.

1. Bo privat hos et medlem av BKA i Oslo og omegn. Ønsker du slik overnatting, skriver du det i eposten ved påmeldingen. Det må skje før 1.9.
2. Overnatte på Haraldsheim. Fram til 1.9 får du rom til disse rabatterte prisene: Enkeltrom kr. 560 pr natt, dobbeltrom kr. 735 med frokostbuffet. Prisene gjelder både for fredag 22.9 og lørdag 23.9. Bruk kode 3161 ved bestilling. Du kan bestille på nett www.haraldsheim.no , på epost oslo.haraldsheim@hihostels.no eller på telefon (47) 91903604.

1. Send epost til landsmotebka@gmail.com Skriv navn, adresse, eventuelt ønske om du vil bo privat hos et medlem av BKA og om du har spesielle behov når det gjelder kosthold. Påmelding til Landsmøtet utenom overnatting, løper fram til 22.9.
2. Samtidig sendes landsmøteavgift på kr. 500,- til konto: 1254 62 08522 Merk betalingen med «Navn og Landsmøte BKA 2017». Avgiften er med på å dekke deler av kostnadene for måltider og møtelokaler.

Spørsmål og innspill til Landsmøtet kan rettes til samme epostadresse som ved påmeldingen. Informasjon om Landsmøtet blir fortløpende oppdatert på hjemmesiden til BKA.

Vi ser fram til en begivenhetsrik og hyggelig helg 23. og 24. september.

Landsmøtekomitéen

OPEN CALL
til kunstnere og artister i hele Norge

Ankesaken til Klimasøksmål Arktis kommer opp i lagmannsretten 5. november 2019.

Målet med søksmålet er for å få kjent 23. konsesjonsrunde for oljeleting i Arktis som et brudd på Grunnloven § 112, der det heter at borgerne har rett til et «…miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Tresnitt av Trine Lindheim. Donert til Klimasøksmålet.

Tingrettsdommen fra januar 2018 gir oss rett i vår tolkning av § 112, og dommen sier at 
«Retten har […] kommet til at § 112 er en rettighetsbestemmelse». Derimot var retten uenig i hvor bredt en skal kunne tolke Grunnloven. Retten la til grunn at klimaskader som følge av norsk olje og gass eksportert til utlandet ikke er relevante, og at det er kun utslipp i Norge som kan omfattes av § 112. Vi mener at retten la til grunn en for snever tolkning av hva statens tiltaksplikt i henhold til § 112 og forpliktelsene i Paris-avtalen innebærer. Greenpeace og Natur og Ungdom anket derfor dommen.

Vi vil med dette invitere kunstnere og artister til å bidra på sin måte med å skape et enda større engasjement rundt søksmålet!   

Greenpeace og Natur & Ungdom er saksøker, med Besteforeldrenes klimaaksjon som sakkyndig partshjelp. Vi er mange som er takknemlige for at de har tatt på seg denne viktige jobben. De gjør det på vegne av alle oss som mener at vi aktivt må gjøre noe for å bevare et levelig klima på denne kloden som er livsgrunnlaget for oss og alle andre arter. Derfor er dette virkelig folkets rettsak; vi prøver rettslig om våre politikere holder seg innen lovverket i henhold til det norske maktfordelingsprinsippet. § 112 har aldri tidligere vært prøvd rettslig, det er derfor en viktig mulighet til å få avklart hvordan denne paragrafen kan anvendes i andre saker som berører klima og miljø.

Et søksmål koster penger. Og vi – befolkningen – må dekke kostnadene til søksmålet. Det gjør vi ved kronerulling. Foreningen Grunnloven § 112 står for innsamlingen og disponering av pengene.

Hovedmålet er å formidle kunnskap, skape engasjement og informere om hvordan man kan bidra til kronerullingen. Dette angår oss alle. Ikke bare de som bor i Oslo hvor rettsaken finner sted og mye av oppmerksomheten er. Vi ønsker at hele landet skal få et større eierskap til saken ved at det skjer aktiviteter der de bor.

Vi ønsker å sette fokus på søksmålet fra starten av oktober og så lenge saken pågår i lagmannsretten.