Nyheten om at ”Oppvarmingen går saktere” har vakt oppmerksomhet, etter at en norsk studie konkluderte med at CO2-utslippene ikke gir så rask oppvarming som FNs klimapanel har regnet med. Noen har tatt det som et tegn på at global oppvarming “ikke er så farlig likevel”. Bl.a. har den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson advart mot det han mener er faglig ubegrunnet alarmisme. «Han argumenterer ut fra en svært lav, men ikke umulig, verdi for følgen av økt CO2-konsentrasjon. Jeg savner en bedre risikoanalyse hos ham», sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip, som forklarer hva de nye tallene betyr for arbeidet med å stabilisere utslippene.
Aktuelt
Kald vinter avblåser ikke klimakrisen …
Selv om Sør-Norge og særlig Vestlandet har opplevd en uvanlig kald og tørr vinter, blir det stadig varmere på jorda. – Årsaken til at vinteren har vært kaldere enn normalt er veldig enkel, forteller meteorolog Erik Kolstad i en samtale med Stavanger Aftenblad. – Det skyldes lite vestavind og få lavtrykk, og at jetstrømmen i stratosfæren 10 til 20 kilometer over oss, har flyttet seg lenger sørover i Europa. Global oppvarming handler ikke om det som skjer i Sør-Norge, forklarer han. Vinteren på Grønland har for eksempel vært varmere enn normalt. Hvis vi ser på global gjennomsnittstemperatur er 2012 et av de varmeste årene som er målt.Naturarven vi ikke må glemme
Bredo Berntsen og Sigmund Hågvars storverk «NORSK NATUR – FARVEL?» (Unipub 2010) er for høgskolelektor Per Aunet blitt en sterk påminnelse om at selve livet aldri har vært mer truet enn nå, ved menneskets brutalt naturskadelige framferd. «Alt betvang vi, alt fortærte vi, hamret i vei –», siterer han Kolbjørn Falkeid. Når vi har kasta oss inn i kampen for å begrense og forebygge farlige klimaendringer, på vegne av våre barnebarn, ligger for Per også dette i bunn: Ved å handle riktig skal vi gi våre etterkommere mulighet til å oppleve naturens under og fryd, og noe av det fredelige livet som fortsatt finnes.
Overrakte bekymringsbrev til stortingspolitikere
Utenfor Stortinget i dag møtte representanter for Miljøagentene og Besteforeldrenes klimaaksjon ledende miljø- og energipolitikere fra flere partier, for overrekkelse av felles brev til partiledere, statsråder og stortingsrepresentanter. Vi ser med stor bekymring på barnas klimaframtid, pga stadig økende utslipp av klimagasser og nye faresignaler verden over. Vi krever at politikerne blir modigere, og at de tar ledelse i klimakampen ved å kutte så det monner i norske klimagassutslipp. Det første som kan gjøres er å gi et klart og tydelig nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier de to organisasjonene. I valgåret kommer vi til å ha flere felles utspill.
Les mer
5 kommentarer
Det må bli vanskelig å leve klimafiendtlig!
Finske foreldre gjør som svenske og norske foreldre og besteforeldre: krever klimahandling på vegne av barna. «Jag kände att något måste göras», sier Liisa Selvenius-Hurme, leder for Ilmstovanhemmat (“klimaforeldre”), til Arbetarbladet i Helsinki. «Föräldrar kan kämpa som tigrar för barnens dagvård eller skola. På samma sätt borde man förhålla sig till klimatförändringen.» – Vi er ikke eksperter, men foreldre og vanlige folk, understreker hun. «Det är politikerna som har makten. Vi vill att dom gör det så svårt som möjligt att leva klimatovänligt. Det ska inte vara upp till individen.» Nå jobber de for at den planlagte klimaloven ikke skal ende opp som et utvannet kompromiss. Les «Föräldrar ryter till för klimatet«. Se også hjemmesiden. Ønsker omlegging av klima- og oljepolitikken
“Det kan være for sent å bremse utslippene når man ser skadevirkningene tydelig”, sier tidl statsminister Kåre Willoch, i et intervju med Teknisk Ukeblad. “Da kan man ha kommet over i en fase der klimaforandringene vil fortsette i høyt tempo selv om alle menneskeskapte utslipp blir avskaffet.” Han tar til orde for en lavere utvinningstakt på norsk sokkel. “Jeg tror vi lettere kan bygge et samfunn med høy livskvalitet og mindre sosiale forskjeller hvis vi blir flinkere til å begrense strømmen av penger fra oljeindustrien og staten ut i samfunnet.” For Lofoten ønsker han seg en grundigere belysning av alle konsekvenser.Svenske besteforeldre fortsetter sine ”strömningar”
Besteforeldreaksjonens svenske venner, Grand Panthers omtaler seg selv som en “spontan gräsrotsrörelse mot Sveriges klimatpolitik. Vi älskar våra barn och barnbarn. Vi är oroliga för att klimatförändringen hotar deras framtid. Vi visar vår oro för politikerna och kräver en politik som tryggar alla barns och barnbarns framtid. Det får kosta vad det kostar.” En gang hver måned møtes de utenfor riksdagshuset i Stockholm. Deltakerne bærer plakater med bilde av et barn elller barnebarn, og krav om at klimaforurensingene må stoppes. Se flere bilder fra deres siste “strömning” – før deltakerne på svensk manér forsvant inn på nærmeste kafé for å fika. Hetsen mot klimaforskerne
En ny studie viser at presset fra «klimaskeptikerne» får norske klimaforskere til å formulere seg i overkant forsiktige. De vet at det sitter folk der ute klare til å «ta dem», og synes det er vanskelig å snakke fritt og åpent. De samme skeptikerne er gang etter gang tatt for uriktige påstander og grove vitenskapelige feil. Professor i klimamodellering Helge Drange i Bergen synes det er et paradoks at dette får fortsette. – Jeg forstår ikke hvorfor pressen ikke har fanget opp den opplagte ubalansen, mellom seriøse forskere og deres ofte ukvalifiserte motstandere, sier han i et intervju med Besteforeldreaksjonen.
Partiene under lupen: Hvem har best klimapolitikk?
Foran partilandsmøtene, og mens partiene forbereder seg til valgkampen, har Framtiden i våre hender evaluert og sammenlignet utkastene til partiprogram. Utgangspunktet er de politiske kravene fra Klimavalg 2013-alliansen: Går partiet inn for utslippskutt i samsvar med anbefalingene fra FNs klimapanel? Blir de rike lands historiske ansvar for klimakrisen erkjent og lagt til grunn? Foreslår partiet tiltak som vil skape nye grønne arbeidsplasser? Anerkjenner partiet at klimautfordringene har konsekvenser også for norsk petroleumspolitikk? Foreslår partiet tiltak som gjør at folk enklere kan gjøre klima- og miljøvennlige valg i hverdagen?
Klimakampanjen vokser!
Etter en rekke nye påmeldinger har kampanjen “Klimavalg 2013” nå tilslutning fra hele 53 ulike organisasjoner. Det brede folkelige engasjementet gleder kampanjelederen Svein Tveitdal, som har tro på at klimapørsmål vil sette et sterkere preg på valgkampen enn partistrategene har tenkt seg. Partienes talspersoner kommer i tiden framover til å bli utfordret på de åpenbare manglene ved dagens politikk, der både mål og midler er for svake hvis Norge har som ambisjon å følge anbefalingene fra FNs klimapanel. Også oljepolitikken må på dagsorden.