Bør alle olje- og gassreserver utvinnes når rimelige miljøhensyn skal ivaretas? Finnes det grenser for lovligheten av slik utvinning, og er leting og utvinning i Arktis økonomisk lønnsomt i et globalt perspektiv? Mandag 12. september arrangeres et stort seminar om disse spørsmåla ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø. Initiativtaker, professor i matematikk Kristoffer Rypdal, er en aktiv deltaker i energi- og klimadebatten, og har i forbindelse med seminaret skrevet to tankevekkende kronikker i avisa Nordlys. «Problemet er å enes om hvor grensene går, og lite er vunnet hvis enighet oppnås først når grensene er overskredet.»

Kunnskap. engasjement og etisk refleksjon er stikkord når Strilabiblioteket inviterar til ein haustserie med tre store arrangement om klima og global oppvarming. Det første gjeng av stabelen 2. september, og her er det samfunnsengasjert tekstilkunst det dreier seg om. Prosjektleiar er bibliotekar og leiar i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik. – Vi tek for gitt at alle opplyste folk veit at vi har ein alvorleg situasjon, så det skal vi ikke mase meir om, seier han.  Spørsmålet no er korleis vi best kan møte denne utfordringa, som kreative menneskjer, saman med borna våre og dei som skal ta over den verda vi har skapt.

Det går alltid et tog! Og hvis toget går i 250 kilometer i timen, vil flere velge dette i stedet for fly eller bil. Det er argumentet Jernbaneforum Sør (etablert av fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland) la frem på et møte under Arendalsuka, torsdag 18. august. Saken gjelder drømmen om en ny Sørvestbane med høyhastighetstog mellom Oslo og Stavanger. Vestfoldbanen fra Oslo til Porsgrunn kan rustes opp, en ny strekning er allerede planlagt mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, og det kan bygges en ny bane langs kysten derfra via Arendal og Kristiansand til Stavanger.

Er naturgass «en bro til et lavkarbonsamfunnet», slik den norske oljelobbyen og mange av våre politikere hevder? Det er en påstand som de to professorene Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip har sterke reservasjoner mot. På grunn av metanlekasjer ved produksjon og bruk kan gass være like klimaskadelig som kull, har de hevdet i nettmagasinet Energi og Klima. Det har møtt reaksjoner fra bl.a. Tore Killingland, som er spesialrådgiver for klima og energipolitikk i Norsk olje og gass. I denne artikkelen oppsummerer Hans Martin Seip debatten. Han har i mange år vært aktiv i Besteforeldreaksjonen, med formidling av klimakunnskap.

Otto M. Martens er eitrande sinna på både regjeringa og Stortinget. Den tidligere forskningslederen i Sintef Marintek, aktivist i Besteforeldreaksjonen på sin hals, hadde ventet at klimakunnskapen – og klimaalvoret – etter hvert skulle begynne å nedfelle seg i strategiske planer for samfunnet vårt. Så leser han forslaget til ny nasjonal transportplan og ser at det meste er som før: Det er nye, raskere, bredere veier som gjelder og som får de store ressursene. Veier og atter veier, mens alle forslag til en moderne jernbanesatsing havner i bakleksa, og alle edle mål og alt snakk om ny kurs blir akkurat dét – bare snakk!

Besteforeldrenes klimaaksjon står for solidaritet med de yngre, og viljen til å rydde opp i de miljøproblemene som er skapt av vår generasjon framfor noen. Ivan Chetwynd fra Oslo har vært med lenge, som aktiv blant annet på Arendalsuka nylig. Nå mener han det er på tide at vi som organisasjon prøver å fornye oss litt – ikke ved å gå andre veier, men ved å rendyrke det som er vårt særpreg. I et engasjert debattinnlegg skriver han at generasjonsperspektivet i framtida bør bli enda mer framtredende i arbeidet til Besteforeldreaksjonen, ikke minst ved at vi søker et tettere samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner.