For halvannet år siden ble Foreningen Grunnloven § 112 stiftet, for å være vaktbikkje for miljøparagrafen, – som politikere og myndigheter ikke alltid synes å ta på alvor. I nyhetsbrevet som nylig er sendt til medlemsorganisasjonene er det Klimasøksmål Arktis som er temaet. «Det er omlag 9 måneder til rettsaken begynner. Tiden må nå brukes godt til å bygge den folkebevegelsen som kan endre beslutningstakernes standpunkt og vise at klimarettsaken er et riktig og nødvendig demokratisk virkemiddel  i kampen for de uerstattelige og umistelige verdier som Grunnloven § 112 er ment å skulle beskytte.»

Den tyske jernbaneeksperten Jørg Westerman har ledet selskapet Norsk Bane siden 1991, og har iherdig arbeidet for utbygging og modernisering av det norske jernbanenettet. Han vil ikke bare bygge ut høyhastighetsbane rundt storbyene, han vil også avskaffe store deler av flytrafikken i Sør-Norge ved å bygge et lyntognett. Westermann hevder at et slikt lyntognett vil gå med overskudd, og kunne ta over store deler av både person- og godstransporten. Om han får det som han vil, kan et nytt norsk jernbanenett stå klar om et par tiår, kutte klimagassutslipp og gi oss tusenvis av nye grønne arbeidsplasser.

Det beste med Naturvernforbundets møte i Bergen bibliotek onsdag 1. mars – om flytrafikken: klimaverstingen som slipper unna – var at det var så godt besøkt (sjøl måtte jeg ta til takke med ståplass). Vi fikk også gode faglige foredrag som viste hvor undergravende den politisk villede økning i flytransporten er for ethvert fornuftig klimamål på transportsektoren. Det minst interessante var politikerdebatten, der representantene for de store partiene knapt greide å overbevise seg selv om at de er tilstrekkelig motivert/interessert/villige til å ta de omprioriteringer og tunge grep som må til for å gi oss en bærekraftig mobilitet.

Det er ikke rettferdig at store selskaper utenfra setter livsgrunnlaget for folk i nord på spill, skriver Amanda Günther og Ingrid Beate Fredriksen, i Nordlys 28. februar. De representerer Spire, og blir støttet av flere andre organisasjoner som protesterer mot Statoils planlagte leteboringskampanje i Barentshavet, og mot at Nord-Norge blir en brikke i jakten på mer av av det som jordas bæreevne ikke tåler. «Statoil skal ikke få bruke Tromsø som base for en næring som ødelegger klimaet og setter ressursene i havet på spill. Fremtiden ligger i fiske, turisme, forskning, og fornybar energi – næringer som gjør planeten bedre for flere.»

Ønsker våre politikere en effektiv klimalov, som setter klimapolitikken i system og sørger for at vi jobber målrettet for en omstilling til lavutslippssamfunnet? I så fall må de ta tak i lovforslaget som skal vedtas snart, mener Besteforeldreaksjonen, som har skrevet et brev til partiene på Stortinget om saken. Der peker de særlig på behovet for et uavhengig klimaråd som kontrollerer at politikken som gjennomføres er i tråd med klimamålene som er vedtatt.
Les mer

En domstol stanser byggingen av en tredje rullebane i Wien, av hensyn til klimaet, forteller Dagsavisen 27. februar. Saken var klaget inn av flere miljøorganisasjoner, og dommen slår fast at økningen i flytrafikken ville føre til en uakseptabel stor økning i utslippene av CO₂ i Østerrike. – Det som har skjedd i Wien viser at bygging av nye rullebaner er en sterk trussel mot kampen om å redusere klodens klimagassutslipp, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet. Sammen med FIVH, Bondelaget, Besteforeldreaksjonen og andre protesterer forbundet mot planene om å bygge en tredje rullebane på Gardermoen.

Medlemstallet i Besteforeldrenes klimaaksjon har nå passert 1500. Er det en milepel? Stifteren av organisasjonen, pensjonert bibliotekar Halfdan Wiik, er litt usikker. – 1500 er jo mye mer enn null, og det er flott at vi nå er en bra gjeng med eldre som synes det er viktig å markere generasjonsansvaret. Men når vi veit at det i Norge er over 400 000 besteforeldre, så har vi en jobb å gjøre. Jeg har hørt noen som mener det ikke er så viktig at vi er mange, bare vi er en aktiv og synlig organisasjon, slik vi utvilsomt er. Men i politikk teller kjøttvekta. Jo flere vi blir, desto sterkere står kravet om at det må handles – i tide.