Vi kan vente oss meir «juridifisering» av klima- og miljøpolitikken i åra som kjem. Det norske klimasøksmålet er del av ein internasjonal trend, skriv Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitskap ved Det juridiske fakultet i Bergen, i Agenda Magasin. Mange meiner det er prinsipielt problematisk at politiske spørsmål vert avgjort i domstolane. Det er Holmøyvik ikkje samd i. «Retten er samfunnets fremste styringsverkty. Og styring er nettopp det klima- og miljøpolitikken treng.» Sjølv om det skulle syne seg å vere vanskelig for saksøkjarane å nå fram, kan saka verke haldningsskapande og er langt frå fånyttes, meiner han.

«Oljeeventyrboken er full av vakre fortellinger, som – i likhet med eventyr flest – ikke har rot i virkeligheten», skriver Bjørghild des Bouvrie i en kronikk i Bergens Tidende i dag. Stadig flere unge mennesker har forstått at fossilalderen går mot slutten – og må avsluttes hvis vi skal ha en framtid. Et tydelig tegn på det er at antallet søknader til petroleumsstudier har gått kraftig ned. Det står dårligere til med realismen hos oljenæringens lobbyister og politiske støttespillere. De sprer eventyr om framtidsutsikter og økonomiske ringvirkninger, om at «verdens fattige» trenger norsk olje, og hvor enestående «ren» den norske oljevirksomheten er.

Om Greenpeace og Natur og Ungdom får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det innebære en ny rolle for domstolene, ved at de griper inn på et område som vi vanligvis oppfatter som politikk og ikke juss. Det vil være et brudd med det som har vært skikken i Norge, men kan bli nødvendig, sier professor Hans Petter Graver til Klassekampen. Fordi klimaet er grunnleggende for våre livsvilkår på jorda, og fordi politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, kan en avgjørelse ved domstolene tvinge seg fram, mener Graver. Han viser til at tilsvarende søksmål er på gang i andre land.

Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace har tatt ut søksmål mot regjeringens tildeling av oljelisenser i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Søksmålet vil være en test på både styrken i Grunnlovens miljøparagraf, og Paris-avtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til to grader eller mindre, skriver Greenpeace-leder Truls Gulowsen i nettmagasinet Energi og Klima. «Det har lenge vært klart at klimakampen om fossilressursene vil stå i Arktis. Derfor passer det bra at første gang Grunnlovens miljøparagraf §112 blir testet for retten, er angående klimakonsekvensene av arktisk oljeboring.»

Svært mange besteforeldre er opprørt over klimapolitikken som føres i Norge, sier fungerende leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Finn Bjørnar Lund. Vi ser at tida løper fra oss i kampen mot klimaendringene. Det er flere grunner til at vår forening sammen med en rekke andre organisasjoner støtter søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom nå reiser mot staten for brudd på Grunnlovens § 112. Regjeringen skryter av klimapolitikken sin. Men vi har fått nok av tomme ord. I praksis ser vi økte utslipp og en uansvarlig jakt på nye oljefelter i våre nordligste havområder. Det er i strid med all klimakunnskapen vi nå har.

Norge virker fast bestemt på å sabotere Paris-avtalen, skriver klimaforskeren James Hansen i et åpent brev til statsminster Erna Solberg, offentliggjort i Dagbladet i dag. Kull, tjæresand og arktisk olje må være de første ressursene som forblir uberørt i en verden som raskt blir varmere. Hansen er i Norge for å gi sin støtte til klimasøksmålet som er reist mot staten av Greenpeace og Natur og Ungdom. Han mener et rikt land som Norge, som er blant dem som har tjent mest på utvinning av fossile ressurser, må vise globalt ansvar og gå foran i avvikling av oljealderen. «Et arktisk oljekappløp setter hele menneskeheten i fare.»

Etter at regjeringen tidligere i år utlyste nye oljefelter i Barentshavet, i strid med faglige råd, har jurister og miljøorganisasjoner undersøkt muligheten for et klimasøksmål mot staten. Grunnlovens miljøparagraf, §112, slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet både for oss som lever nå og framtidige generasjoner. Denne paragrafen er aldri blitt prøvd i norsk rett. Det vil trolig skje nå, med Greenpeace Norge og Natur og Ungdom som saksøkere. Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker å være en aktiv støttespiller for dette, sier fungerende leder Finn Bjørnar Lund. Styret har blant annet satt ned en egen aksjonsgruppe.