Regjeringen har undertegnet Paris-avtalen og har kunnskap om at mye av oljen må bli liggende for å unngå ekstreme klimaendringer. Likevel slippes oljeindustrien løs i sårbare Arktis. Hvem må bære byrden av dette? spør koalisjonen «Klimasøksmål Arktis», og ønsker velkommen til kveldseminar på Nobels Fredssenter 18. oktober. Innledere er forfatter Jostein Gaarder og verdensledende klimaforsker og aktivist James Hansen, sammen med urfolk og samfunnsledere fra Canada, Russland, Australia og Norge som vil dele sine erfaringer fra kamper for klimarettferdighet og mot miljøødeleggelser i Arktis.

Denne uka er det lansert en egen kampanje med oppfordring om å gi penger til et varslet søksmål mot den norske staten. Bakgrunnen er regjeringens planer om ny oljevirksomhet i Barentshavet. Dette er uforenlig med internasjonale klimaavtaler som Norge har forpliktet seg til, og også med vår egen Grunnlov, mener koalisjonen av organisasjoner og enkeltpersoner som står bak klimasøksmålet – «et folkets søksmål som skal stanse uansvarlig oljeutvinning i klimakrisens tid», slik de formulerer det. Grunnlovens miljøaparagraf 112 slår fast at framtidige generasjoner har rett til et levelig klima. og at staten har plikt til å sørge for dette.

I en stor lørdagsreportasje har Dagens Næringsliv besøkt Foreningen Grunnloven § 112 og snakket med noen av dem som forbereder et mulig klimasøksmål mot den norske staten: – De sitter i sokkelesten på et møterom på Torshov i Oslo. Kaffekopper og fargepenner er spredt utover bordet. Rundt det sitter en bestemor, en asyladvokat, to forfattere, tre ungdomsaktivister og lederen Greenpeace. Sammen skal de utfordre regjeringen, Stortinget og Norges mektigste bransje. «Hvis Norge gir startskuddet for et oljekappløp i Arktis, er det ren sabotasje av klimamålene som ble vedtatt i Paris», sier Aleksander Melli, talsperson for gruppa.

Det kvesser seg til i striden om norsk oljepolitikk. Regjeringens utlysing av nye letetillatelser helt opp mot den arktiske iskanten er nå fulgt opp med meldingen «Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten». Målet er storstilt oljeaktivitet i et av verdens viktigste marine skattkamre og matfat, uforenlig også med en ansvarlig klimapolitikk. I et opprop offentliggjort i dagens utgave av Dagsavisen ber 18 organisasjoner og 200 enkeltpersoner Stortinget om å stanse det som kan bli et nytt oljekappløp. Hvis det ikke skjer, er tiden snart moden for å hevde retten til en bærekraftig ressursforvaltning for domstolene, sier de.

Regjeringen vil ikke se klimarealitetene i øynene, og legger opp til oljebonanza i Barentshavet. Dersom utlysningen av nye leteblokker blir noe av, kan det bli aktuelt med et søksmål mot staten, sier nå flere organisasjoner, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. De samarbeider for å gjennomføre en bred juridisk utredning av norsk utvinningsvirksomhet i lys av Grunnlovens § 112 og rapportene fra FNs klimapanel. I en felles kronikk i Aftenposten slås det fast at det finnes grenser for hvor mye olje og gass vi kan utvinne, og samtidig ha håp om en levelig klode for våre barn og barnebarn. «Arktis er en slik grense som vi ikke kan overskride.»