Representanter fra sveitsiske Grands-parents pour le climat har vært på besøk i Oslo for å snakke om klimasøksmålet mot myndighetene som nå forberedes på vegne av en stor gruppe eldre kvinner. Utgangspunktet for søksmålet er statens mangelfulle beskyttelse mot effektene av den kommende klimakrisen, særlig med tanke på belastninger eldre utsettes for med økende temperaturer. I fjellandet Sveits er effekter av klimaendringer allerede uomtvistelige.

Besteforeldrenes klimaaksjon inntar nå en mer aktiv rolle i rettsaken om oljeleting i Barentshavet, som kommer opp i tingretten 14. – 21. november. Etter avtale med saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom vil BKA gå inn som såkalt juridisk partshjelper. Jussprofessor Mads Andenæs vil føre saken for organisasjonen, som han mener er som skapt for nettopp et slikt søksmål, med dens særlige vekt på generasjonsansvaret – slik det også er fastslått i Grunnloven.

Det er nå klart at klimarettssaken mot den norske staten starter 13. november. – Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare naturområder i Arktis, er i direkte konflikt med klimamålene vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen og Grunnlovens miljøparagraf, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge til NTB. – Det politikerne kaller et «oljeeventyr» i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden, sier Ingrid Skjoldvær, leder for Natur og Ungdom. Saksøkerne vil kalle inn klimaforskere og andre ekspterter som vitner, og rettsforhandlingene vil vare i to uker. Se mer på klimasøksmål.no.

I kveld viser NRK en TV-dokumentar om hvordan advokat Pål W Lorentzen, Greenpeace-leder Truls Gulowsen og en rekke andre personer og organisasjoner har samarbeidet gjennom det siste året fram mot innleveringen av et klimasøksmål mot staten. TV-teamet har fulgt utviklingen i saken siden januar i år og fram til stevningen ble levert i oktober. Grunnlaget for klimasøksmålet er den store avstanden mellom det norske politikere sier og den politikken de faktisk fører, sier Gulowsen. Det er i oljepolitikken og i regjeringens planer for Arktis at spriket mellom klimaretorikk og klimapolitikk er aller størst.