Jon Andreas Hasle er redaktør av Talefoten, lokalblad for Grefsen menighet i Oslo. Nylig har han hatt et par rystelser. Først gikk det for alvor opp for ham hva slags klode og klimatilstand vi kan være i ferd med å gi barnebarna i arv.  – Hvordan kan jeg være med på noe slikt? tenkte han, og meldte seg sporenstreks inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. Så ble det verre: Han leste om Regjeringens perspektivmelding, at vi nesten skal fordoble det private forbruket i løpet av noen få tiår. «Det er jo vilt! Er det virkelig slike politikere vi vil ha?». Hvoretter han satte seg ned og fylte et nummer av bladet med engasjert informasjon om Klimavalg 2013.

Politikarar som vågar tenkja ut over fire år – og lite på at velgjarane óg er i stand til det, risikerer å få mange røyster i september, trur Dag Raustein. Den mangeårige redaktøren av Bondevennen reagerer på den kritikklause begeistringa for at «det kokar i oljebransjen».  Er det berre positivt? spør han i Stvg. Aftenblad. «I skrivande stund ligg det yngste av barnebarna og leikar på golvet eit par meter frå meg. Det er varm glede knytt til dette. Men eg greier ikkje å ta tankane bort frå at vår generasjon ranar ressursane både frå han, og frå alle barnebarn, deira barnebarn og generasjonane etter det.»

I boka «Hva skjer? – to besteforeldre på klimareise i Norge» figurerer Levanger blant eksemplene på kommuner der det ikke skjer noe som helst. «Når jeg graver og spør byråkrater og politikere der om den lokale klimaplanen, så sier de at ‘dette er egentlig bare tull’», forteller forfatter Svein Skotheim. Nå går debatten i Levangeravisa, der tidligere stortingsrepresentant Per Aunet leder an i kritikken.  Han synes kommuneledelsen har grunn til å skamme seg. Og på lederplass advarer redaktøren byens politikere mot å trekke på skuldrene av den negative oppmerksomheten. «Vær så god, prøv den taktikken og se hvordan det går! Men, før dere gjør det, kan dere med fordel gå inn på nettsiden til Besteforeldreaksjonen og se hvilke folk som er med på dette initiativet.»