Grethe Mathismoen kom tidlig med i styringsgruppa for «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Hun satt i landsstyret til 2015, og det var hun som fant på det nye navnet: «Besteforeldrenes klimaaksjon«. – Jeg brukte vel bare min gamle journalistiske teft for ord, ler hun, når vi tar kontakt med henne i samband med 85-årsdagen 20. februar.
Sannsynligheten for oljekatastrofer på norsk sokkel vurderes som liten, men om det skulle inntreffe er konsekvensene store. Ved Wisting-feltet i Barentshavet kan det bli ødeleggende selv ved mindre utslipp. Hvorfor skal vi ta slike sjanser og løpe en så alvorlig risiko – når verden ikke trenger mer olje! spør Silvia Kriz i Stavanger Aftenblad.
Inger-Beth Sandham leder Besteforeldrenes klimaaksjon på Hedmarken, – og er i likhet med andre rundt om i landet blitt utfordra på noen spørsmål om barn, klima, solidaritet, – og BKAs rolle. Det er bra med en tenkepause av og til, mener hun, – selv om vi har dårlig tid. Å lese klimaforsker Bjørn Samsets fabelaktige bok «2070» hjalp meg veldig!
Klimaforsker Bjørn H. Samset ga i fjor ut den kritikerroste mursteinen «2070», om veien ut av klimakrisa fram til en utslippsfri verden. Men Samset har også slått seg sammen med tegneserienestor Arild Midthun og gitt ut «Embla – kampen for fremtiden». Pensjonert lærer Gerd Johnsen har lest den, og anbefaler den gjerne til andre!
Oppdaterte klimadata viser at verden allerede er mer enn 1,2 grader varmere. – I,5-gradersmålet er en utopi, sier klimaforsker Helge Drange i samtale med Kirsten Øystese i Norsk klimastiftelse. Podkasten følger årets utgave av stiftelsens tilstandsrapport for klimasystemet og klimapolitikken, – Klimastatus 2022.
Nordmenn uttrykker økende bekymring for klimaendringene. For første gang på ti år er over 50 prosent «bekymret» eller «svært bekymret», viser medborger-undersøkelsene til Universitetet i Bergen. De viser også at bekymringen øker mest blant de over 60. Er det besteforeldregenerasjonen som er begynt å tenke mer på etterslekta?
Vi har funnet mer enn nok olje, sier FNs klimapanel. Verdens reserver er på sitt høyeste noensinne, og produksjonsevnen er større enn forbruket. Hva bør Norge gjøre i denne situasjonen? spør oljegeolog Sigmund Hanslien. Svar: 1. Stopp utbygging i Arktis og av Wisting-feltet langt nord. 2: Optimer bruken av eksisterende oljefelt lenger sør.
Vi blir overveldet av alle natur- og miljøødeleggelsene som er på gang i Norge nå, sa den nyvalgte lederen i Natur og Ungdom, Gina Gylver, da hun gjestet Besteforeldrenes lokallagsmøte denne uka. – Gruvedumping, monsterveier, nedbygging av matjord, – å prøve å stoppe de verste tingene oppleves som rent selvforsvar fra vår side!
Menneskeheten har enorme ressurser, og klimaproblemene er fullt mulig å løse ved å bruke et par prosent av verdens BNP, hevder Yuval Noah Harari, forfatter av «Sapiens. En kort historie om menneskeheten». Han får støtte av Jørgen Randers. – Den norske staten må gå inn og bruke 30 milliarder kroner pr år for å akselerere omstillingen, sier han.
Planer om ny vindkraft møter økt motstand langs hele kysten. Flytende havvind framstår derfor som et alternativ, både mindre omstridt og med større kraftpotensiale. Det haster med å komme i gang, mener mange. – Men havforskere maner til føre vár. Og i Motvind Nordvest er de skeptiske og vil gå langsomt og forsiktig fram.
