I august er James Hansen – Sofiepris-vinner, tidligere forskningsleder i NASA og ofte omtalt som verdens mest betydningsfulle klimaforsker, tilbake i Norge. Han er invitert av miljøvernministeren til Arendalsuka og et stort seminar om «Norge og vegen til lavutslippssamfunnet», torsdag 8. august: Se info og påmelding. Senere på dagen deltar han på stand for Besteforeldreaksjonen. I Arendal samme kveld, og i Oslo dagen etter, holder han foredrag for Klimavalg 2013, om sin personlige vei fra å være en forsker som ønsket å unngå søkelyset, til en stadig mer politisk engasjert borger og bestefar.
Arkiv for kategorien: "Fra klimaforskningen"
Bra dokumentar om klimamatematikk
Årets Sofiepris-vinner, forfatteren Bill McKibben har som ingen andre bidratt til å reise en klimabevegelse i USA, med krav om frigjøring av det politiske systemet fra makta til de store oljeselskapene. I dokumentarfilmen «Do The Math» – nå med norske undertekster – ser han nærmere på problemet, og mulige løsninger. Sentralt står tre enkle tall:
2 ° C – alle nasjoner er enige om den akseptable grense for global oppvarming
565 – gigatonn CO2 som ville føre til to grader oppvarming
2765 – gigatonn CO2 som oljeselskapene har i sine reserver
Jordas klima i rask endring
400 ppm: Milepæl til besvær
Klimaforskere verden over er alarmert etter at det kjente CO2-observatoriet på Mauna Loa på Hawaii har meldt om enkeltmålinger på over 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren. Dette har betydning utover et rundt talls symboleffekt, skriver forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Eystein Jansen i nettmagasinet Energi og Klima. Det er mer enn 30 prosent over den naturlige variasjonen siste million år. For å finne like høye verdier som i dag, må vi 3-4 millioner år tilbake. Men da var også snittemperaturen vesentlig høyere. Hva skjer hvis vi nærmer oss 450 ppm, slik business-as-usual kan tyde på?
Professor om klima: Vi trenger en folkereising!
Professor i meteorologi Sigbjørn Grønås trengte å ha noe å gjøre mens han var syk. Resultatet ble en 500-siders bok om klima, skrevet for folk som ikke har naturvitenskapelig bakgrunn: «Hvordan klimaet kan endres – en innføring», nylig utgitt av Universitetet i Bergen. «Jeg hadde kreft, og var sykemeldt. Dermed begynte jeg å skrive litt hjemme», forteller han i en samtale med Bjerknessenteret. Her legges det også vekt på hans engasjement i Besteforeldreaksjonen og som fast aksjonist på Torgallmenningen. «Klimapolitikken kommer ikke til å forandres før vi får en folkereisning», sier han. Les hele samtalen.Se også intervju Bergens Tidende.Savnet energi funnet i havet
Omtrent 90 prosent av varmen som økt drivhuseffekt har tilført jorden, er tatt opp av havet. En ny studie viser at det er store variasjoner i opptaket, og etter år 2000 har særlig mye varme blitt tatt opp i dyphavet. Dette kan forklare at temperaturen ved jordoverflaten ikke har endret seg så mye som man skulle vente i perioden, selv om klimagassutslippene og dermed drivhuseffekten har fortsatt å øke, forklarer Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, CICERO Senter for klimaforskning. Han er med i Besteforeldreaksjonens styre og sørger for at faglig bakgrunnsinformasjon holder et høyt nivå.
Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?
Denne våren opplever Nord-Europa stadig nye kulderekorder. Det viser at vi fortsatt har «vær», og ikke bare «klima», forklarer Sven Åke Bjørke, universitetslektor på Agder. På sin nettside Education for Sustainable Development viser er han hvorfor vårkulden ikke gir grunn til å tvile på global oppvarming, men er en følge av de massive tap av sjøis i Arktis. «Husk at du observerer været bare ett sted på en stor planet», sier Åke. «Som oftest er det meste av planeten varmere enn normalen.» NASA har utarbeidet et kart som viser forskjellen mellom gjeldende temperatur og langsiktig gjennomsnittlige temperaturer.Spørsmål og svar om drivhuseffekten
Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en lang og grundig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.
Saktere global oppvarming?
Nyheten om at ”Oppvarmingen går saktere” har vakt oppmerksomhet, etter at en norsk studie konkluderte med at CO2-utslippene ikke gir så rask oppvarming som FNs klimapanel har regnet med. Noen har tatt det som et tegn på at global oppvarming “ikke er så farlig likevel”. Bl.a. har den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson advart mot det han mener er faglig ubegrunnet alarmisme. «Han argumenterer ut fra en svært lav, men ikke umulig, verdi for følgen av økt CO2-konsentrasjon. Jeg savner en bedre risikoanalyse hos ham», sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip, som forklarer hva de nye tallene betyr for arbeidet med å stabilisere utslippene.
Kald vinter avblåser ikke klimakrisen …
Selv om Sør-Norge og særlig Vestlandet har opplevd en uvanlig kald og tørr vinter, blir det stadig varmere på jorda. – Årsaken til at vinteren har vært kaldere enn normalt er veldig enkel, forteller meteorolog Erik Kolstad i en samtale med Stavanger Aftenblad. – Det skyldes lite vestavind og få lavtrykk, og at jetstrømmen i stratosfæren 10 til 20 kilometer over oss, har flyttet seg lenger sørover i Europa. Global oppvarming handler ikke om det som skjer i Sør-Norge, forklarer han. Vinteren på Grønland har for eksempel vært varmere enn normalt. Hvis vi ser på global gjennomsnittstemperatur er 2012 et av de varmeste årene som er målt.