Besteforeldreaksjonen i Bergen og omland har det siste halve året hatt faste markeringer på Torgallmenningen, første lørdag hver måned. «Besteprotest» «Besteprotest» skrev Bergens Tidende om aksjonens første markering i byen.
Lørdag 14. april slo vi til med et ambisiøst to timers lange arrangement, ledet av en blid og myndig Agnethe Mohn. Mange gode appeller, mange møtte opp for å høre på. En vandring med plakater og slagord gjennom sentrum – helt ut forbi Bryggen og tilbake – samlet over 100 deltakere.
Besteforeldreaksjonen har fått med seg Birgitte Grimstad, en av våre fremste visesangere siden 1960-tallet, i studio for å lage dobbeltskiven «Vi må bli gode mot menneskenes jord». Tittelen avspeiler en dyp bekymring for hvilke livsvilkår de kommende generasjoner vil få på kloden vår. Albumet består av to CD-er; en til de store, og en til de små. På spillelisten finner vi bl.a. klassikerne «Gubben og Gamla» og Nordahl Griegs «Til ungdommen».
Besteforeldreaksjonens nasjonale råd, med delegater fra hele landet var samlet til møte på Sørmarka 2-3 september for å drøfte aktuelle klimapolitiske problemer, og for å planlegge den videre virksomheten. I en felles uttalelse understrekes det at et hovedmål er å bidra til at valget i 2013 resulterer i at vi får et storting og en regjering som fører en aktiv politikk for å sikre våre barnebarn og deres etterkommere en trygg og levelig fremtid på jorden.
Besteforeldreaksjonens solidaritets- og protestannonse Edmunton Journal, mot Statoils tjæresandprosjekt i Alberta var meget vellykket. Her i hendene på Elmer Herman, indianer fra området. Den uvanlige markeringen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i Canada.
Se faksimile av annonse against Tar Sands.
Nye medlemmer strømmer til Besteforeldrenes klimaaksjon, som i det siste har markert seg tydelig i striden om neste års statsbudsjett. Det gleder nestleder Gro Nylander, som har snakket mye om viktigheten av å bli flere, for å øke presset på myndighetene. – Vi vet at den største trusselen mot barna våre er global oppvarming. Vi kjenner en moralsk plikt og et sterkt ønske om å beskytte dem!
Store utfordringer
Barn har ikke bidratt til klimaforandringene, sier Gro Nylander. De kan heller ikke begrense klimaskadene. Det kan bare vi! Men da trengs framtidsretta politiske beslutninger, slik regjering og Stortinget har mulighet for blant annet nå i statsbudsjettet.
– Besteforeldreaksjonens misjon er å påvirke og støtte politikere som tar de modige beslutningene – slik vi nylig gjorde da vi demonstrerte til støtte for bomring og færre biler i byene. Det er for mange et upopulært tiltak, selvsagt, men nødvendig. Det vi må kunne vente av våre politikerne, er at de følger dette opp og viser at de tar de store strukturelle problemene på alvor. Det betyr slike ting som en klar begrensing av motorveiplaner og stopp i all videre planlegging av nye rullebaner på Gardermoen og Flesland. Samtidig, på den positive sida: omprioritering av midler for storsatsing på moderne jernbaneløsninger, bybaner, osv. Folk må få alternativer og reell mulighet for å velge miljøvennlig.
Fakta og følelser
– Dette skjønner jo alle opplyste mennesker. Men skal politikerne bli modigere i sine beslutninger, må de ha en sterkere opinion i ryggen. Her har vi en viktig jobb å gjøre som aktivister. Og da er det min overbevisning at mennesker best vekkes av smil, latter og klump i halsen så de åpner opp for å ta imot budskapet, sier Gro Nylander. Vi skal selvfølgelig ikke unnlate å snakke om klimaalvoret. For det er veldig alvorlig! Men vi bør prøve å gjøre det på vår egen «besteforeldre-måte» – dvs. ikke dynge folk ned i tall og fakta og fremmedgjørende ord og vendinger, men tale til hjertene!
Se Gro Nylanders innlegg under dialogmøtet «Stortingstalaoan» om klima som ble arrangert for litt siden:
Klima og det biologiske mangfold (BM) er under ekstremt press.
Svært mange nasjonalt og globalt har arbeidet for å motvirke utviklingen. Elbiler, elferger, solpaneler, varmepumper, vindturbiner og mye annet. Likevel fortsetter mengden av klimagasser i atmosfæren å øke, og forbruket av fossilt brennstoff synker ikke. Heller ikke reduksjonen av biologisk mangfold ser ut til å stoppe.
Det virker som grønn energi bare holder tritt med økt bruk av energi. Tall og kurver tilsier at utviklingen i klima og BM ikke endrer seg. Spørsmålet er hvorfor?
Illustrasjonen fikk vi i den nylig utgitte rapporten «World Inequality Report 2022».
Regjering og Stortinget og folk flest lager tiltak som presser de fleste til å snu seg rundt for å bremse og bedre situasjonen. Bortsett fra en liten gruppe som ikke behøver å bry seg om tiltakene.
Oxfarm er en internasjonal NGO etablert i Oxford med hovedkvarter i Nairobi, Kenya. De arbeider med både utryddelse av fattigdom og katastrofebekjempelse. Oxfarm og World Inequality Report
2022 har vist at mengde utslipp av klimagasser og ødeleggelse av biologisk mangfold er proporsjonal med rikdom.
Det viser det seg at de 10 % rikeste i verden står for 50 % og økende andel, mens de 90 % andre står for de resterende 50 % og minskende andel, av utslipp av klimagasser og reduksjon av biologisk mangfold.
I Norge er vi så rike at både de/vi 10 % rikeste og de/vi neste 40 % i Norge er blant verdens rikeste 10 %. Siden de/vi rikeste er så rike at våre tiltak koster dem/oss lite, er det de resterende 50 % som prøver på reduksjoner, mens de/vi rike har økende del av ødeleggelsene.
De 10 % rikeste i Norge slipper i gjennomsnitt ut 32.5 tonn CO2, økende, de 40 % neste 15 tonn og de 50 % med minst rikdom slipper ut i gjennomsnitt 6,5 tonn og synkende.
De som har koordinert rapporten «World Inequality Report 2022», økonomene Lucas Chancel, Thomas Piketty, Emmanuel Saez og Gabriel Zucman anbefalte inndragning av rikdom som det beste tiltak.
Fra World Inequality Report
