Under den åpne høringa om statsbudsjettet fikk fem miljøorganisasjoner legge fram synspunkter for finanskomitéen. Leder i FIVH mente norsk klimapolitikk har behov for en «havarikommisjon» – for å kunne lære av hva som er gått galt gjennom tre tiår. Både hun og andre deltakere brukte anledningen til å løfte fram behovet for en grønnere skattepolitikk med bl.a. karbonavgift til fordeling.

Ved hjelp av avgifter kan vi styre atferd og redusere klimagassutslipp – uten at folk er spesielt opptatt av problemet. Det er flott, synes Arne Jon Isachsen, professor emeritus i samfunnsøkonomi. «Pris på CO₂-utslipp kan ikke alene løse klimaproblemet. Men at det vil være et viktig skritt i riktig retning, er utvilsomt. Egeninteressen er en driver for oss alle. Idealismen er forbeholdt de få.»

Fordelingspolitiske spørsmål tvinger seg fram i klimadebatten, etter protestaksjonene i Frankrike. Miljø- og klimaavgifter må utformes på en sosialt rettferdig måte, slik at de kan godtas av folk flest, mener leder av Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen. Sammen med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet oppfordrer han norske politikere til å tenke nytt i avgiftspolitikken.

Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker seg «en stigende karbonavgift med sosialt rettferdig fordeling», ifølge vedtak på årsmøtet 2018. Bak formuleringen ligger en strid om virkemidler, der tilhengerne av «KAF» er på offensiven. De mener avgifter med tilbakefordeling er det som skal til for å få et grønt skifte, med oppslutning fra folk flest – fordi det lønner seg også økonomisk.

For å få fart på omstillingen bør BKA støtte forslag om en «karbonavgift til fordeling»(KAF), mener noen. Fungerende leder Finn Bjørnar Lund er skeptisk. Det blir et spørsmål om hva vi skal bruke tid og krefter på, sier han. – Det er lov å ha ideer, også urealistiske, om hva som er mulig og ønskelig. Men vi må vokte oss for å kreve at hele organisasjonen skal stille seg bak én bestemt løsning på klimaproblemet.

Det pågår en diskusjon om «KAF» i klimabevegelsen. Bak den litt ukjente forkortelsen skjuler seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, mener tilhengerne. Ny og nyttig info finner man i heftet Karbonavgift til fordeling – mulig i Norge? som nettopp er utgitt av Naturvernforbundet Hordaland. Det er på 70 sider og inneholder en rekke artikler, de fleste naturlig nok positive til KAF.

I Norge og i Besteforeldreaksjonen diskuterer vi «Karbonavgift til fordeling» (KAF) – en karbonskatt som foreslås innført på alt klimabelastende forbruk, og der inntektene fordeles tilbake til forbrukerne slik at det belønner dem med minst klimafotavtrykk. I Sverige jobber foreningen Klimasvaret for en slik løsning, og det er til og med laget en egen sang om det: «Det kallas avgift och utdelning – ett fiffigt nytt system / Avgift och utdelning, som löser vårt klimatproblem».

Mange er opptatt av at avgiftene på olje, kull og gass må bli høyere, slik at karbonfrie energiformer blir mer konkurransedyktige. Men hvor høye må avgiftene være for å få tilstrekkelig fart i omstillingen? Og hvordan skal man få folk til å akseptere så høye avgifter? Svaret er å dele pengene ut igjen til forbrukerne, slik at de fleste tjener mer på det enn de betaler, mener tilhengerne av en «Karbonavgift til fordeling». På helgas lokallagssamling tok vi debatten.

Det pågår en diskusjon om «KAF» nå. Bak denne litt ukjente forkortelsen skjuler det seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, ved at det innføres en avgift på fossilt drivstoff, men at pengene deles ut igjen til forbrukerne. Den ukonvensjonelle tilbakebetalingen kan bidra til at befolkningen generelt vil støtte en temmelig høy avgift. Men vil politikerne ha det? Det var et av spørsmåla som ble reist på et KAF-seminar i Bergen.

Det pågår en diskusjon om KAF nå. Bak denne litt ukjente forkortelsen skjuler det seg et økonomisk virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet. Prinsippet er kort sagt at det innføres en temmelig høy avgift på fossile brensler og drivstoffer, men at pengene deles ut igjen direkte til forbrukerne. Denne noe ukonvensjonelle tilbakebetalingen kan bidra til at befolkningen generelt vil støtte en temmelig høy karbonavgift, tror mange. Men tør politikerne satse? Det var et av spørsmålene som ble reist på et KAF-seminar siste lørdag, arrangert av Besteforeldreaksjonen og Naturvernforbundet.