– Advarer mot splittende ideer

make-love-not-co2

Besteforeldreaksjonen skal favne vidt og være en samlende organisasjon med appell til alle bekymrede eldre og besteforeldre, mener Finn Bjørnar Lund.

For å få fart på omstillingen bør BKA støtte forslag om en «karbonavgift til fordeling»(KAF), mener noen. Fungerende leder Finn Bjørnar Lund er skeptisk. Det blir et spørsmål om hva vi skal bruke tid og krefter på, sier han. – Det er lov å ha ideer, også urealistiske, om hva som er mulig og ønskelig. Men vi må vokte oss for å kreve at hele organisasjonen skal stille seg bak én bestemt løsning på klimaproblemet.

KAF-forslag
Internasjonalt har klimaforskeren James Hansen argumentert for en KAF-løsning. Avgiften på alle karbonutslipp skal stige over tid, forutsigbart. Men i stedet for at inntektene går inn i statskassa, slik det er vanlig, skal de utdeles med lik fordeling til alle innbyggere i landet. – Jeg mener dette er veien å gå, sa økonom Anders Ekeland under KAF-debatten på lokallagssamlinga i vår. Det vil stimulere til rask reduksjon av klimaskadelige utslipp. Han vil at KAF skal være en hovedsak for Besteforeldrenes klimaaksjon, og foreslår til årsmøtet en ny plattform for organisasjonen: En konkret og offensiv klimapolitikk

Politisk urealistisk
Finn Bjørnar Lund håper at årsmøtet ikke går inn for noe slikt som dette, sier han. – Det vil være et blindspor, og jeg vil advare mot det. Alle er enige om at det er viktig å avgiftsbelegge klimagasser. Vår innsats må være å støtte dette og gjerne også kreve at avgiftene er progressive og tilstrekkelig høye. Men vi fikk et glimt av hvordan KAF blir mottatt politisk, da James Hansen fikk anledning til å presentere forslaget under et seminar på Stortinget for et par år tilbake. Noen av oss var til stede, og opplevde at det fikk en heller kjølig mottakelse, også blant de mest klimavennlige politikerne.

I ettertid har jeg tenkt mye på dette, og på at Besteforeldreaksjonen må unngå å framstå som en gruppe som kommer med enkle løsninger på kompliserte problemer. Vi må stikke fingeren i jorda. Norske politikere er milevis unna en dramatisk omlegging av avgifts- og inntektssystemet à la KAF. Selv synes jeg også det er betenkelig med et system som appellerer så sterkt til egeninteressen når det samfunnet trenger er mer solidaritet og en sterkere kollektiv fornuft.

BKAs rolle
Besteforeldreaksjonen har en helt annen rolle og politisk oppgave, mener Lund. – Vi må heller bruke krefter på det som forener organisasjonen på grunnlag av et tydelig verdigrunnlag og det brede formål med BKA, som er å samle ‘concerned grandparents’ bak et krav om effektiv handling fra politikernes side – der vi vil se målbare resultater og ikke bare vakre ord.

– Hvis noen mener dette blir for forsiktig, er jeg uenig. Besteforeldrenes klimaaksjon har markert seg godt og gang på gang vist at vi spiller en viktig rolle i den norske klimabevegelsen. Det var vi som i sin tid tok initiativ til den historisk viktige Klimavalg2013-kampanjen. Vi var vital i gjennomføringa av Statoil ut av tjæresand-kampanjen. Vi organiserte klimatoget til Paris. Vi blir oppfattet som en viktig partner for NU og Greenpeace i klimasøksmålet. Vi er en konstant påminning om generasjonsansvaret. Barn og unge viser stadig vekk hvor viktig det er for dem å oppleve at eldre mennesker står opp som deltakende aktivister.

– Selvfølgelig kan vi bli enda viktigere og ‘farligere’, først og fremst ved å bli enda flere som krever nødvendige endringer på vegne av våre barnebarn. Men å snevre plattformen vår inn, og risikere å skyve fra oss folk som vil vegre seg mot den spesiell løsningen som det KAF-tilhengerne ønsker, er jeg overbevist om at ville være et stort feilgrep.

En samlende organisasjon
Lund er bekymra for hvordan BKA vil kunne bli oppfattet i politiske kretser. – I mine 15 år i departementer har jeg sett hvor utrolig krevende sjøl små endringer er å få til, f.eks. plastpose- eller flyseteavgifter som jeg støtter. Store avgiftsendringer skjer gjennom ulike faser av utarbeidelse av partiprogrammer, stortingsvalg, utredninger og avklaringer over år, stortingsmeldinger med høringer og debatter og politiske kompromisser, etc. Det gir ingen mening for meg at en organisasjon som vår skal stille seg i bresjen for noe slikt. Når det gjelder økonomiske virkemidler bør vi begrense oss til å kreve effektive, grønne skatter som straffer klimaskadelig adferd og overfører midler til satsing på klimavennlige alternativer. Dette er noe vi har alle klimabekymrede eldre med oss på og som kan legge et voksende press på politikerne.

Finn Bjørnar Lund legger til at han selvsagt synes det er greit at BKA’ere jobber for og med KAF-ideen også i fortsettelsen. – Vi er en ganske løs og ikke en sentralstyrt organisasjon. Og jeg ser bare positivt på at vi har selvstendige grupper som jobber med ulike problemstillinger og ideer de er særlig opptatt av. KAF-gruppa vår har allerede fått økonomisk støtte til arbeidet sitt. Det vil de fortsatt få hvis de har gode prosjekter. Det er unødvendig å gjøre dette til en konfliktsak.

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

4kommentarer

  1. Karsten V. Johansen | 16. sep 2018

    Finn Bjørnar Lund: «Jeg er bekymra for hvordan BKA vil kunne bli oppfattet i politiske kretser. – I mine 15 år i departementer har jeg sett hvor utrolig krevende sjøl små endringer er å få til, f.eks. plastpose- eller flyseteavgifter som jeg støtter. Store avgiftsendringer skjer gjennom ulike faser av utarbeidelse av partiprogrammer, stortingsvalg, utredninger og avklaringer over år, stortingsmeldinger med høringer og debatter og politiske kompromisser, etc. »

    Hvor lang tid vil det ta Stortinget og andre parlamenter å komme fram til effektive energiavgifter som KAF, hvis alt fortsetter som før, og hvis ingen utafor de folkevalgte forsamlingene arbeider for det? Hvis alle andre land gjør det samme? 50 år? Jeg tror mer.

    I 1975 var fordelinga globalt mellom fossil og ikke-fossil, herunder fornybar, energibruk ca. 85 pst. til 15 pst. Hva var denne fordelinga i 2015 (siste året vi har tall fra)? Det samme! (Kilde: verdensledende oseanograf Wallace Broecker, en av klimaforskningas grand old men). Med det nåværende tempoet vil det ikke bli noen merkbar endring i energibruken før i løpet av flere hundre år.

    Hvordan er klimaet bare om 50-100 år? Ser vi på de foreliggende vitenskapelige prognosene, vil utslippene da ha ført til et atmosfærisk klimagassnivå på rundt det dobbelte av nåværende. Allerede det nåværende (snaut 410 ppmv CO2) er ifølge nyeste forskning det høyeste på over 25 millioner år. Det dobbelte vil være rundt nivået for 50 millioner år siden.

    For 25 millioner år siden var verdens havnivå minst tjue meter over det nåværende. Det var kun en mindre innlandsis i Antarktis, ingen på Grønland og ingen breer noen andre steder i verden. Dette skyldtes ikke aleine høyere CO2-nivå, men også at forbindelsen mellom Nord- og Søramerika ikke ennå var helt lukket. Videre var både Alpene og Himalaya en del lavere enn nå. Hav- og luftstrømmer gikk derfor annerledes enn nå og betinget et varmere klima. Men økt CO2 (som det dengang var fordi det hadde vært det gjennom hundrevis av millioner år bl.a. grunnet langt større vulkansk aktivitet, nivået sank kun langsomt grunnet forvitring av de ny fjellkjedene som ble dannet fra for femti millioner år siden) spilte helt klart også en avgjørende rolle, som det har gjort gjennom hele klodens historie. Et konservativt anslag tilsier at rundt halvdelen av oppvarminga skyldtes CO2. For femti millioner år siden fantes det ingen breer overhodet og det var 25 grader varmt i havoverflata på Nordpolen. India var bare såvidt i ferd med å kollidere med Asia, der hvor Alpene er nå var det hav.

    Det sier sitt at vi mennesker på bare hundre år har flytta klodens atmosfære tilbake til en tilstand den sist hadde for over 25 millioner år siden. Årsaka er at vi har svidd av flere hundre millioner års sedimentært begravde og dermed fossiliserte rester av fotosynteselagra energi på ca. en milliontedel av den tida det tok naturen å skape disse energilagrene. Vi gjennomfører nå et sjokkeksperiment med klodens klimasystem som den såvidt forskninga kjenner til aldri har opplevd før.

    La oss si at nåværende klimagassinnhold i atmosfæren på sikt er i likevekt med et klima uten innlandsis på Grønland mv. Ingen aner hvor fort dette kan slå igjennom, men det vi veit er at slike innlandsisers avsmeltning er alt annet enn en jevn prosess. Det går i sprang.

    Ingen tvil om at allerede nåværende klimagassinnhold er en eksplosivt farlig tilstand som truer millioner av menneskers liv på få tiårs sikt. Vi har ikke den tid som Finn Bjørnar Lund og nåværende politikere forestiller seg. Overhodet ikke.

    Hvordan vil dette bli klart? Gjennom katastrofale begivenheter som får denne sommerens store tørkekatastrofe over hele Nordeuropa og store deler av den nordlige halvkula ellers til å ligne småkrusninger.

    Jeg tror ikke hverken Lund eller de sløve stortingspolitikerne vil våkne til denne erkjennelsen på annen måte enn gjennom disse katastrofale begivenhetene. Ikke noe ved deres måte å agere på tyder på det. For det de i praksis bedriver er business as very usual. Mye symbolske fakter men i realiteten skjer utrolig lite.

  2. Brita Helleborg | 18. sep 2018

    I BKA må det være åpenhet og støtte for alle initiativ som kan bidre til å stoppe klimaendringene.

    Jeg meldte meg inn i Besteforeldrenes Klimaaksjon fordi det er den organisasjonen jeg oppdaget som var tydeligst på å ville stoppe klimaendringene. Jeg meldte meg inn fordi verden er i krise pga. klimaendringene som skjer allerde nå, og som blir mye verre om vi fortsetter akkurat som før. De som er ledere i landet vårt og resten av verden ser i all hovedsak ikke ut til å forstått hva som skjer. De tror vi kan fortsette som før, og gjøre det som vi pleier å gjøre.

    Vi må gjøre noe nå som er en endring i forhold til hva som har vært normalt tidligere. Hvis vi fortsetter med det som har vært normalt, så vil vi få akkurat det samme normale resulatet som før.

    Det er helt menneskelig at vi ikke ønsker endring, det gjelder også politikere. Det er klart det føles umulig ut. Men skal vi stoppe klimaendringene før den totale katastrofen er over oss alle, så må vi gjøre det umulige.

    Hvis vi i en slik prosess skal unngå å si våre meninger høyt, så vil vi aldri komme fram til de beste og mest effektive ideene. Jo flere tanker og ideer, jo flere ting kan vi velge fra.

  3. Kristin Aspelund | 18. sep 2018

    BKA skal favne vidt og være en samlende organisasjon med appell til alle eldre og besteforeldre, sier Finn Bjørnar Lund, og jeg er enig med ham og håper vi i BKA kan stå samlet om et krav til våre politikere om reduksjon av klimagassutslippene ved effektiv handling og målbare resultater.
    Jeg er også enig med Karsten V. Johansen sin beskrivelse av den klima- og krisesituasjon som jorden nå er i. –
    Brita Helleborg skriver at «vi må gjøre noe nå, som er en endring i forhold til hva som har vært normalt tidligere» og samtidig må det i BKA være åpenhet og støtte for alle initiativ som kan bidra til å stoppe klimaendringene. –
    Nettopp denne romsligheten i BKA må vi sette pris. Den gir hver enkelt av oss rikelig mulighet til å la seg engasjere i og jobbe for den eller de ulike saker som kan bidra til å få ned klimagass-utslippene.
    Vel møtt på årsmøtet !

  4. Gro Nylander | 19. sep 2018

    Godt å se at ALLE er enige om:
    – At karbon utgjør en kjempetrussel.
    – At karbon om mulig bør fanges.
    – At utslippet må ned.
    – At ett viktig virkemiddel vil være karbonavgift.
    – At dette virkemidldelet raskt må tas i bruk, på en effektiv og realistisk måte.
    Dette er BKAs felles intensjon som årsmøtedeltagerne antagelig med letthet blir enige om.
    Spørsmålet som må avgjøres er hva som er BKAs videre rolle i dette.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*