Det vekker begrunnet oppsikt når Statoils klimasjef John Knight nå innrømmer at tjæresandsatsingen har vært basert på en feilvurdering, slik han gjør i intervju med Dagens Næringsliv 20. januar. «Den potensielle klimaeffekten av oljesandprosjektet er mye klarere nå enn den var i 2007», sier han til avisen. Da bladde Statoil opp 14 milliarder kroner for et felt i Alberta, Canada. «Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje ikke vi hadde gått inn i prosjektet.» Han vil ha en tøffere integrering av klima i selskapets portefølje og prioriteringer, sier han. «Å se på andre og fornybare energibærere er naturlig.»

Flertallet i Senatet i USA har sagt nei til bygging av en stor oljerørledning fra tjæresandfelt i Canada, som skulle frakte 800.000 fat per dag til oljeraffinerier i USA. Det er blitt en svært viktig sak for alle miljøforkjempere. Olje fra tjæresand har et massivt karbonfotavtrykk – noen ganger krever den mer energi å produsere enn den skaper – og Keystone XL rørledningen er nøkkelen til å gjøre virksomheten i Canada lønnsom. Statoil besluttet tidligere i år å legge på hylla en stor, planlagt utvidelse av tjæresandvirksomheten på grunn av høye kostnader og vanskelig markedstilgang. Republikanerne varsler omkamp om saken.

«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.

Grunnloven uttrykker vår frihet som nasjon og enkeltmennesker. Men når frihet blir retten til å skalte og valte med naturen, slik Statoil gjør med tjæresand, kommer friheten i konflikt med retten våre etterkommere har til ”et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares”, slik det uttrykkes i § 110 b. Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814, skriver Per Bjørn Foros i en kronikk i Stavanger Aftenblad. På Statoils generalforsamling 14. mai, i forkant av grunnlovsjubileet, vil det igjen bli krevd at de trekker seg ut av den massivt klimaskadelige virksomheten.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne har fremmet en sak for Stortinget som ber regjeringen sørge for at Statoil trekker seg ut av all tjæresandvirksomhet i Canada. Forslagsstilleren mener Norge ikke kan fortsette å være medansvarlig for utvinning av en ressurs, som bare kan produseres hvis verden mislykkes i å løse klimautfordringen. I tillegg kommer naturskader,  forurensinger og helseproblemer for urfolk i området. Opplysningsvesenets fond, den svenske kirken og det britiske kirkefondet har solgt seg ut i protest. Også investorer som Storebrand, Folksam og andre har støttet forslaget om at Statoil skal trekke seg ut.