Det norske klimasøksmålet har i dag fått oppmerksomhet i The New York Times. «Environmental groups argue that exploratory drilling licenses violate a constitutional right to a healthy environment. It’s a test case taking on an industry that is key to the country’s economy», heter det i en lengre artikkel. Bakgrunnen for søksmålet blir forklart, og avisen har vært i kontakt med bl.a. Natur og Ungdom.

Prosessfullmektig Cathrine Hambro brukte første dag i retten til å legge fram premissene søksmålet hviler på – herunder alvoret i den globale klimasituasjonen, der Norge må ta sin del av ansvaret for å ta problemet ved rota. Saksøkernes forståelse av Grunnlovens § 112 ble presentert. Steinar Winther Christensen, leder BKA og pensjonert advokat, synes det ble en god start, og ser fram til fortsettelsen.

«Grunnloven av 1814 utgjør den juridiske grunnvoll i vårt demokrati.» Det var med stort alvor Steinar Winther Christensen holdt sin appell foran Høyesterett denne morgenen, før retten ble satt kl. 09.00. «I dag er det nødvendig å minne om denne selvfølgelighet, fordi ledende folkevalgte i den viktigste sak for vår tid og fremtid, vender ryggen til natur og klima som de har forpliktet seg til å beskytte.»

Kvelden før klimasøksmålet i Høyesterett ble det holdt lysmarkeringer over hele landet. Strenge restriksjoner gjorde det flere steder vanskelig å samles slik det først var planlagt. Men Besteforeldrene satte lys på verandaer og i vinduer og markerte på sin måte retten til et levelig miljø for våre barnebarn. Ved utendørsarrangementene i Oslo og Bergen var det mange røde hatter å se i kveld!

Ingun Bjerke fra Stange på Hedmarken skriver på rim og dialekt. l kveld er det lysmarkering på Hamar, og hun skal holde appell – som du kan se og høre på video allerede. Som bestemor til seks, og mor til tre, synes hun det er viktig å markere seg. – Jeg sier det som det er – at nå får det pinadø være nok – for alle som vil høre og se hva som skjer med den verden vi etterlater oss!

4 – 12. nov. skal Høgsterett handsama klimasøksmålet. Filosof David Vogt og jurist Jørn Øyrehagen Sunde vil kvar dag laga ein podkast om korleis saka utviklar seg. «I denne saka skal Høgsterett avgjera kor mykje omsynet til dagens velferd skal vega mot omsynet til framtidige generasjonar, og i kor stor grad Grunnlova skal setja grenser for politikken», skriv dei på «Klimasaka dag for dag».

120 nye medlemmer denne uka, – det er jo helt strålende! – Lederen i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen, er optimist. Og spent, innrømmer han, med tanke på at «Prosjekt 5000» må holde trøkket oppe hele veien fram til nyttår. Det blir en utfordring. Men han regner med drahjelp fra klimarettssaken i Høyesterett, som garantert vil gi oss stor oppmerksomhet.

To høyesterettsdommere er kjent inhabile i klimarettssaken. Grunnen? Én er med i styret i en internasjonal klimaorganisasjon, den andre var i sin tid med å utrede forslag til revisjon av Grunnloven for å styrke menneskerettighetene og dermed miljøretten. – En besynderlig og meget uheldig avgjørelse, mener Steinar Winther Christensen, leder Besteforeldrenes klimaaksjon.

Høyesterett i Haag ga miljøstiftelsen Urgenda medhold, og slo i en banebrytende dom fast at et rikt land som Nederland har en særlig forpliktelse til å gjennomføre klimatiltak som monner. For en uke siden var Urgenda-leder Marjan Minnesma med og delte sine erfaringer med norske venner, foran ankesaken i norsk Høyesterett. Nå kan du se hele møtet og alle innlegg på video fra Klimahuset.

Departementet har holdt tilbake informasjon som viser at en oljeåpning i Barentshavet kan medføre økonomisk tap for Norge. Det framgår av Regjeringsadvokatens prosesskrift til Høyesterett, der det uventet er lagt fram et hittil ukjent notat fra 2013. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen, kaller det en skandale, og sier at både folk og Storting er ført bak lyset.