Det norske klimasøksmålet har i dag fått oppmerksomhet i The New York Times. «Environmental groups argue that exploratory drilling licenses violate a constitutional right to a healthy environment. It’s a test case taking on an industry that is key to the country’s economy», heter det i en lengre artikkel. Bakgrunnen for søksmålet blir forklart, og avisen har vært i kontakt med bl.a. Natur og Ungdom.
Avisen kan fortelle om en bølge av miljø- og klimasøksmål i Europa og ellers i verden. Det refereres til Urgenda-dommen i Nederland, som er det første eksemplet på at en regjering tvinges av domstolene til å iverksette langtrekkende klimatiltak, for at landet skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser gjennom Parisavtalen.
Men, heter det – det norske klimasøksmålet er spesielt interessant og relevant på grunn av landets «position on the forefront of the international race for oil in the Arctic» – et land som ligger i front når det gjelder jaget for oljeutvinning i Arktis, «even as it has implemented ambitious emission reductions goals» – samtidig som det er et land med ambisiøse mål for utslippskutt.
https://www.nytimes.com/2020/11/05/world/europe/norway-supreme-court-climate-change.html
Denne interessen fra The New York Times var jo svært oppmuntrende. Jeg husker den nedlatende tonen til regjeringsadvokaten særlig i Tingretten da han nærmest karakteriserte søksmålet som tåpelig.