Avgiftsfritakene for elbiler blir av kritikerne trukket fram som dyr klimapolitikk og «symbolpolitikk». Men elbiler kutter utslipp i virkeligheten, mens moderne fossilbiler gjør det mest i teorien, viser seniorrådgiver i Forskningsrådet, Einar Wilhelmsen i en artikkel i Energi og Miljø. På papiret er utslippene fra nye bensin- og dieselbiler redusert med nesten en tredel, men dette holder ikke når det etterprøves. Det som fungerer, er overgang til elbiler. – Den viktigste lærdommen er at støtte til elbiler er billigere og mer effektivt enn å gi avgiftslettelse til fossilbiler som muligens slipper ut litt mindre CO2 enn før, skriver Wilhelmsen.
Aktuelt
– Løsningene er innen rekkevidde
Jeg er langt mer optimistisk i dag enn jeg var for fem år siden, sa professor Peter M. Haugan fra Bjerknessenteret for klimaforskning, under sitt foredrag i Lindås bibliotek 18. april. Arrangør var Besteforeldreaksjonen som er i gang med sin «Klimadugnad Hordaland», der vi ønsker å fokusere på løsninger og hvordan alle kan bidra. Haugan har tro på verdien av et tydelig verdi- og samfunnsengasjement, blant forskere så vel som blant folk flest. Men det som gjør han så optimistisk nå, er først og fremst at det skjer en eksplosiv utvikling av nye fornybare energiformer, som er i ferd med å bli konkurransedyktige også økonomisk.
Kick-off for «Klimadugnad Hordaland»
Lukke til med viktig arbeid! Eg er stolt av at besteforeldrene har valt seg Lindås som første plassen dei besøker i kampanjen for å få hordalendingane med på eit ekstra løft for klimaet, sa fung. ordførar Nina Bognøy då ho opna arrangementet i Knarvik Senter på laurdag. Med appellar og orienteringar, song og musikk vart det ein vellukka start på kampanjen som ut over året skal innom eit tiltalls kommunar i fylket. Målet er å få opp engasjementet på grasrota, og vise politikarane at dei har folket sin støtte om dei viser mot og handlekraft. Nokre upopulære tiltak må til. Men Besteforeldreaksjonen skal syte for at også desse vert populære!
Engasjerte besteforeldre i Levanger
Besteforeldreaksjonen har fått sitt tiende lokale lag, i Levanger i Nord-Trøndelag, med Hilde Løvås og Ingrid Hoøen som initiativtakere. Ingrid var nettopp blitt pensjonist, etter mange år som privatpraktiserende advokat, og ønsket å engasjere seg i noe hun ser som den viktigste saken i vår tid. Hilde er fremdeles yrkesaktiv som saksbehandler i NAV, men prioriterer likevel å bruke tid og krefter på klimasaken. – Framtida kan jo ikke vente, sier de. Og ungene som vokser opp har jo rett til å vente at vi eldre gjør en innsats for at de skal få det like trygt og bra i livet sitt som vi har hatt. Vi ser fram til å bli en aktiv del av Besteforeldreaksjonen!
Bestemor leder klimadugnad
På lørdag går avsparket til kampanjen «Klimadugnad 2016» for Besteforeldrenes klimaaksjon i Hordaland. I den anledning er lokallagsleder Thelma Kraft gjest i Bergens Tidende. Hun tror at klimakampen kan vinnes hvis vi engasjerer oss i lokalsamfunnet, i familier, i skole og kirke, og i politikken selvsagt. I Lindås nord for Bergen samarbeider Besteforeldrene med både lokale organisasjoner og Knarvik Senter der det er fullt av folk på en vanlig lørdag. – Jeg har seks barnebarn, det er det som driver meg, sier Thelma til journalist Gerd Margrete Tjeldflåt. Hun ser fram til å møte andre engasjerte besteforeldre i Knarvik.
Generøse subsidier til oljeindustrien
Titalls milliarder har gått til å dekke underskuddet i utenlandske oljeselskaper med små filialer i Norge. Det kommer fram i en rapport fra Norsk Klimastiftelse om den norske oljeskattordningen. Rapporten tar særlig for seg leterefusjonsordningen, som sikrer at aktørene kan få dekket hele 78 prosent av utgiftene sine. Denne generøse statsstøtten ble innført av Bondevik II-regjeringen med virkning fra 2005. Flere selskaper, både norske og utenlandske, har mottatt milliarder av kroner i leterefusjon, men aldri betalt skatt til Norge. Hvem de er, og hvor mye det er snakk om, er noe av det du kan lese om i rapporten.
– Det er en trussel mot demokratiet!
I den amerikanske valgkampen er internasjonale handelsavtaler blitt et hett tema. Blant annet gjelder det Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), som også er omstridt i Europa. Avtalen mangler demokratisk forankring og vil forverre miljøødeleggelser og vanskeliggjøre miljøtiltak, mener kritikerne. Det er gledelig å se at amerikanske velgere er opptatt av dette, sier Christian Holst, som etterlyser en tilsvarende debatt i Norge, og vil at Besteforeldreaksjonen skal ta et standpunkt. – Dette er ikke annet enn de sterkestes rett. Det handler om å gi de store selskapene enda friere tøyler enn de allerede har.
Virksomme klimabudskap
Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? Er det idealistiske argumenter som når fram, eller gjelder det å framheve hva som lønner seg for den enkelte? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke budskap som virker best. Den store majoriteten er åpne for å velge klimavennlig dersom det ikke kreves for mye i form av penger eller annen innsats, og hvis det samtidig dreier seg om «de nære ting». Blant partiene er det ikke uventet velgerne til SV, Venstre og MDG som er mest bekymret for klima og føler et personlig ansvar for å gjøre noe.
Ny nettside med nøkkeltall om klima
Norsk Klimastiftelse samarbeider med Bjerknessenteret for klimaforskning, NTNU og Univ. i Bergen og for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning og klimapolitikk. Nå lanserer de nettsida KLIMAVAKTEN – et prosjekt som samler de viktigste tallene om globale klimaendringer, utslipp og energi på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO2-innhold i atmosfæren, klimagassutslipp og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne interaktiv grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.
Verden trenger utslippskutt NÅ
Det er uansvarlig å stole på at teknikker som gir såkalte negative utslipp, skal løse problemene for oss en gang i framtiden, slik at det ikke haster med store kutt i klimagassutslippene. Det skriver Asbjørn Torvanger og Hans Martin Seip i magasinet Klima, etter at de har gått gjennom forskningen på området. Dette er også en kritikk av Paris-avtalen, der målet om å begrense global oppvarming til «godt under 2 grader» er knyttet til forventninger om nye, smarte teknologier som skal trekke CO2 ut av atmosfæren. – Vi kan ikke vente. Kloden trenger øyeblikkelig og kraftig reduksjon av klimagassutslippene, mener de to forfatterne.