• EMNER:
  • PUBLISERT:
    fredag 8. apr 2016
  • AV:
    Redaksjonen

Virksomme klimabudskap

forside rapport nnv cicero

Hvordan kan man engasjere nordmenn i klimasaken? Blir vi mest opprørt av tørke i Etiopia eller mangel på skiføre i Norge? Er det idealistiske argumenter som når fram, eller gjelder det å framheve hva som lønner seg for den enkelte? På oppdrag for Naturvernforbundet har CICERO undersøkt hvilke budskap som virker best. Den store majoriteten er åpne for å velge klimavennlig dersom det ikke kreves for mye i form av penger eller annen innsats, og hvis det samtidig dreier seg om «de nære ting». Blant partiene er det ikke uventet velgerne til SV, Venstre og MDG som er mest bekymret for klima og føler et personlig ansvar for å gjøre noe.

Verdier spiller sentral rolle
Nordmenn som mener at staten bør ha en betydelig rolle, og som er opptatt av fordeling og nord-sør-problematikken, er også mer bekymret for klimaendringer, viser CICERO-rapporten. Og vice versa er de som er opptatt av klima- og miljøsaken også mer motivert til å bidra i andre samfunnsspørsmål.

Klima er en del av et polarisert politisk landskap, der forskjellen mellom individualistiske og egalitære verdier avtegner seg skarpt. De alle fleste velgere ligger likevel midt på, understreket prosjektleder Elisabeth Lannoo fra CICERO på et seminar i regi av Naturvernforbundet denne uka. Vi må bare være klar over at argumenter som går på økonomiske fordeler, appellerer til og kan stimulere individualistiske verdier. Alle kan i virkeligheten være en del av noe større enn seg selv, og forskning viser at vi faktisk er mer idealistiske enn vi selv tror!

Temaer som engasjerer bredt, er ren byluft eller beskyttelse av marka eller fjellet. Alle er tjent med dette og nordmenn flest er gjerne med på å bevare naturen for sine barn. Et annet eksempel er utvikling av norsk grønn teknologi som bidrar til globale klimagasskutt og samtidig skaper jobber og innovasjon i Norge. For å skape handling bør budskapet handle om konkrete gevinster ved klimatiltak – hva DU kan gjøre for å begrense klimaendringer, og samtidig gi folk følelsen at det nytter og at «alle» bidrar. Man må presentere konkrete løsninger som på sikt kan løse også de store problemene.

Norsk monitor
hellevikCICERO-rapporten svarer godt til funnene gjennom mange år i «Norsk Monitor», viste professor Ottar Hellevik i sitt foredrag. Det er en omfattende sosiokulturell studie som har blitt gjennomført annethvert år siden 1985, og som gir en grundig beskrivelse av det norske samfunnet ved å kartlegge verdier, holdninger og adferd over tid. De senere år har det vært en bevegelse i befolkninga mot mer idealistiske verdier og et sterkere miljøengasjement.

Vi spurte Hellevik hva han med sine store kunnskaper og lange erfaring, tror vil bli følgene av den utvikling vi kan ane konturene av nå, der samfunnet vil bli preget av økende arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet – særlig blant den yngre generasjon?
– Jeg er redd dette vil trekke i retning av et nytt tilbakeslag for miljøengasjementet, med mindre noe dramatisk skulle skje, som på slutten av 1980-tallet med Tsjernobyl-katastrofen og lignende. Folk venner seg til en gradvis negativ miljøutvikling, og det er heller ikke lett å opprettholde en mental tilstand av sterk mobilisering over lengre tid, selv om det for så vidt er grunn til det som i tilfellet med de langsiktige følgene av global oppvarming. Jeg tenker at mye vil være avhengig av hvordan vi som samfunn greier å opprettholde det sosiale trygghetsnettet og en solid velferdsstat – som alle undersøkelser viser har bred støtte blant nordmenn flest. Dessuten trenger vi tilbud, møteplasser og aktiviteter for unge mennesker der de mer idealistiske verdiene har gode vekstvilkår. Det vi kaller «de formative årene» har avgjørende betydning for folks holdninger livet gjennom.

1kommentar

  1. Harold Leffertstra | 15. apr 2016

    Individuelle aksjoner som minker mine utslipp av klimagsser som for eksempel å kutte bilkjøring, flyreiser, kjøttspising er bra, men de vil først monne når de fleste eller helst alle andre er med også. Vi må trekke i spann – akkurat som vi betaler vår skatt. For å få det til må staten, fylket og kommunen komme på banen med virkemidler som reguleringer, avgifter og økonomisk støtte samt informasjon.
    Adferd med større utslipp må bli dyrere/vanskeligere enn adferd med små utslipp. Poltikerne tør imidlertid ikke gjøre mer enn de tror at folk vil. Derfor er det så viktig å fortelle politikerne hva vi vil og at vi er mange. Gjennom medlemskap i, og annen støtte til frivillige organisasjoner, skrive under på opprop, delta i demonstrasjoner, politiske valg, og få med andre kan vi bli så sterke at vi blir hørt. Jeg tror at dette er enda viktigere enn å streve etter personlig perfeksjon.
    I Norge er mindre enn 2 prosent av befolkningen med i miljøorganisasjoner, enda færre som skriver under på opprop eller er med i demonstrasjoner. Likevel utgjør de en forskjell. Tenk om denne andelen kunne bli 10 prosent! Vi i BKA kan arbeid for å få med flere. I BKA eller andre organisasjoner.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*