Vi har en dobbel klimakrise – ikke bare den globale oppvarminga, men manglende evne til å gjøre noe effektivt med den menneskeskapte krisa. Mange politikere tar ikke innover seg årsaken til problemene, som er den ustoppelige vekst i forbruket, skriver bestefar Øystein Spilling i Moss Avis. Han tror samtidig at folk flest er villig til å endre levemåte når de ser sammenhengene – for våre barns skyld.
Høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap Thomas Cottis begynner sin personlige klimamarsj heime på Løten 31. oktober. 4. november, dagen før klimarettssaken begynner, er han fremme ved Stortinget der han vil overlevere et krav om at de folkevalgte tar ansvar, kutter utslipp og rigger en nasjonal innsats for klimainformasjon. – «Bli med å gå, gi kraft til kravet!» oppfordrer han. «Gi barna et levelig klima!»
Oslo tingrett ga ikke saksøkerne medhold i at planer om oljeutvinning i Barentshavet strider mot Gunnloven § 112. Det ble lagt til grunn at utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass i utlandet ikke er norske myndigheters ansvar. Foran ankesaken som begynner om fjorten dager blir dette synet utfordret av Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrene.
– Jeg har for lengst mista trua på økonomisk-vekst-samfunnet. Vi har drekki og eti nok, sier Ap-veteran Thorbjørn Berntsen. I et intervju med Fri Fagbevegelse tenker han høgt om miljøpolitikk, fagbevegelsen og grønn omstilling. Den tidligere miljøvernministeren mener vi bare må innse at oljealderen er over. Han er trygg på at det vil kunne skapes nye og framtidsretta jobber for folk.
Journalist Espen Vinje i Moss Avis mener det er vi voksne som er problemet i klimakampen. Han skriver at «all verdens sure og gråhåra gubbejævler i alle aldre» burde applaudere Greta Thunberg og andre ungdommers engasjement. – Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon kunne ikke være mer enig. Vi står last og brast med barnebarna og verdens barn, skriver Bente Bakke i en kommentar.
Regjeringen gir tvetydige meldinger om veien videre i klimapolitikken, og viser til samarbeid med EU. I sin uttalelse til statsbudsjettet ber nettverket ForUM – der også Besteforeldrenes klimaaksjon er med – om at det utformes en nasjonal strategi der klimamålene skjerpes og der det klart går fram hvordan de skal oppnås. ForUM etterlyser en inkluderende prosess med bred offentlig debatt.
Om ti år vil utslippene fra Forsvarets fly, båter og kjøretøy være 33 prosent høyere enn i fjor. F-35 vil være en særlig stor utslippskilde, går det fram av en reportasje i Dagsavisen. Miljøorganisasjoner reagerer på at vi kjøper forsvarsmateriell for å forsvare oss mot konflikt, mens vi samtidig er med på å gjøre verden til et farligere sted gjennom økte utslipp og å økt forbruk av naturressurser.
Under den åpne høringa om statsbudsjettet fikk fem miljøorganisasjoner legge fram synspunkter for finanskomitéen. Leder i FIVH mente norsk klimapolitikk har behov for en «havarikommisjon» – for å kunne lære av hva som er gått galt gjennom tre tiår. Både hun og andre deltakere brukte anledningen til å løfte fram behovet for en grønnere skattepolitikk med bl.a. karbonavgift til fordeling.
– Helsefarene ved klimaendringene har vært underkommunisert. Derfor er det viktig for meg som lege, å være med på å belyse saken, sier Wenche Frogn Sellæg, som er blant underskriverne bak Legenes klimaaksjon som ble lansert i helga. Hun tror at helsefokuset kan bidra til å motivere for mer effektive klimatiltak. Ikke ved å skremme folk, men ved formidling av det vi faktisk vet om sammenhengene.
God klimapolitikk er mer enn ambisiøse mål for utslippskutt i 2030. Det er for eksempel å få folk til å ta Valdresekspressen i stedet for privatbil når de skal ut å reise. Om fordelene ved å være «bussist» – og utfordringene som ennå er – har Margaret Heldor skrevet i avisa Valdres. At særlig barnefamilier velger å reise kollektivt har også en oppdragende effekt, mener den pensjonerte læreren.
