I løpet av de siste tiåra har velstandsveksten skapt en så rask forringelse av klodens miljø at det er grunn til å tvile på om det vil være overlevelsesmuligheter igjen for våre barnebarn, uansett hvilke løsninger vi måtte finne på klimaproblemet, hevder Erik Dammann i en ny artikkel. Store matjordressurser er ødelagt og truet, det samme er verdenshavene ved blant annet plastforsøpling. Bare siden 1970 har vi utryddet over halvparten av alt dyreliv på planeten!

Tre forskere har studert kampanjen Klimavalg 2013, som ble etablert etter initiativ fra Besteforeldreaksjonen. Innen stortingsvalget hadde så mange som 101 svært ulike organisasjoner sluttet seg til. I en artikkel i Journal of Civil Society har forskerne sett nærmere på den særegne karakter til en formålsbestemt allianse av dette slaget. Det spesielle er den store bredden – fra kirke- og livssynssamfunn til miljøorganisasjoner, fagforeninger, solidaritets- og bistandsorganisasjoner m.m.

Gi et medlemskap i Besteforeldreaksjonen! Den perfekte julegave til venner og bekjente som har «alt», sier Bjørghild des Bouvrie. Hun er organisasjonssekretær og sørger for at gavebrevet kommer fram i tide. – I det siste har vi hatt en betydelig medlemsvekst, forteller hun. Men vi må bli enda mange flere hvis vi skal få større innflytelse i opinionen, og politikerne til å ta de grep som må til for at verdens barn og våre etterkommere skal ha en trygg framtid!

Det pågår en diskusjon om «KAF» nå. Bak denne litt ukjente forkortelsen skjuler det seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, ved at det innføres en avgift på fossilt drivstoff, men at pengene deles ut igjen til forbrukerne. Den ukonvensjonelle tilbakebetalingen kan bidra til at befolkningen generelt vil støtte en temmelig høy avgift. Men vil politikerne ha det? Det var et av spørsmåla som ble reist på et KAF-seminar i Bergen.

«Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet?» Det var tittelen på innlegget til Ragnar Fjelland da Forum for vitenskap og demokrati i Bergen drøftet Cicero-rapporten «Klimavalg 2017». Utgangspunktet var kritikken satt fram av en gruppe fra Besteforeldrene, en kritikk Fjelland langt på vei deler. «Det er viktig å være oppmerksom på at vår kunnskap kan være usikker, men usikkerhet kan også brukes til å forkludre det faktum at vi vet nok til å gjøre noe.»

Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at  organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.

DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og  miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.

Nettmagasinet Energi og Klima gis ut av den grønne tankesmia Norsk Klimastiftelse, der høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen er styreleder. Han har lenge argumentert for at norsk klimapolitikk er i strid med Grunnlovens §112. Magasinet har satt en egen journalist til å følge saken i Oslo tingrett, og gitt daglige referater av det som skjer. Artiklene til Hilde Firman Fjellså er bra lesing for alle som ønsker å følge særlig godt med og sette seg grundigere inn i saken.

Innlegget fra Besteforeldrenes partsrepresentant, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, på rettssakens første dag er blitt stående som noe av det som gjorde sterkest inntrykk. Han kritiserte regjeringsadvokaten som hadde karakterisert klimasøksmålet som en politisk forestilling. – Vi har gått til dette skritt fordi vi føler vi et påtrengende ansvar for hva vi har vært med på, – ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens underprivilegerte, sa han.