Besteforeldrene og Naturvernforbundet har fått medhold i klagesak til Statsforvalteren, som har kjent ugyldig Trondheim bystyres vedtak om ny motorvei til Værnes. Idar Støwer kaller det en viktig delseier. – Prosjektet undergraver både kommunens byvekstavtale, og en framtidsretta satsing på jernbanen nordover, som politikerne sier de vil prioritere.

Per Kleppe er død, 97 år gammel. Han var en av de viktigste Arbeiderparti-politikere i forrige århundre, finansminister i seks år, men langt fra noen smalspora økonom. Han var tidlig medlem av FIVH. I 2006 stilte han seg bak oppropet «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk», og var senere aktivt med i Besteforeldrenes klimaaksjon.

EU har utropt 2021 til «Jernbanens år», og valgt å løfte det fram som en viktig del av European Green Deal. Da passer det godt at Besteforeldrenes klimaaksjon kan presentere et hefte om jernbanens framtid i Norge. Det er både mulig og nødvendig å satse mye mer på baneløsninger – og mindre på bilveier, mener BKAs jernbanegruppe.

Verden er inne i noen svært alvorlige kriser, både når det gjelder klima og biologisk mangfold. En hovedårsak er veitrafikken, med sitt enorme forbruk av fossilt brensel. I Norge har vi svart på utfordringene med å lage verdens mest ambisiøse elbil-politikk. Men er dét godt nok? Eller lager vi oss myter om teknologisk miljøvennlighet og bærekraft?

Inge Eidsvåg, kjent og kjær forfatter, skolemann og foredragsholder – selvfølgelig mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, har gitt ut en ny bok: «I livets skole. Rapport fra en avgangselev.» (Cappelen Damm, 2021) Ivan Chetwynd har lest den, og kaller den et manifest for humanisme og en gullgruve av livsvisdom.

Politikere er bare mennesker, mener Ruth Baumberger. Derfor sender hun dem noen ord av og til. «Kjære ledere, tiden er kort, utfordringene mange, dere må lede», skrev hun nylig i brev til miljøministeren. – Jeg venter ikke det perfekte, sier hun. Jeg har ikke selv alltid levd med bærekraftstanken i fokus. Men nå er dette et mål og på høy tid.

Besteforeldrene i Ålesund kan ikkje forstå kvifor byen ikkje skal ha høgre klima-ambisjonar enn det vert lagt opp til. I si fråsegn til strategiplanen for kommunen minner dei om Parisavtalen, og kva som krevst i form av lokal innsats. Det er ikkje nok å smykke seg med omgrep som Smartby og Miljøfyrtårn. Fine ord, men kva tyder dei i praksis?

Undersøkelser viser at klima er blant sakene velgerne vil legge vekt på når vi kommer til 13. september. Derfor ser vi også at partiene er flinke til å reklamere for alt det «grønne» de ønsker å satse på, enten det gjelder CO₂-avgifter eller elbiler eller jernbane. Men hvordan har de stemt når klimarelaterte saker har vært til behandling i Stortinget?

Det er en trussel mot Parisavtalen å stole på at vi i framtida skal utvikle teknikker som gir «negative utslipp», sier Hans Martin Seip. Spørsmålet er dukket opp i diskusjonen etter perspektivmeldinga, som er blitt kritisert av klimaforskere. – Vi bør også sette søkelyset på de tvilsomme scenariene fra Klimapanelet som regjeringen har brukt, sier Seip.

Naturformuen må bli en viktig del av all økonomisk tenkning, skriver besteforeldreaktivist Silvia Kriz i Stavanger. Materiell vekst må forbeholdes dem som er fattige. «Vi eldre har erfart et enklere liv, og vet at det ikke er umulige forsakelser som kreves for å gi dagens barn og fremtidige generasjoner muligheten til et godt liv.»