Det finnes mengder av bøker om global oppvarming. Men ikke mange om hvordan vi havnet i denne krisesituasjonen, med en slik mangel på kollektiv fornuft. En som prøver er sosiologen Linn Stalsberg. I sin nye bok «Det er nok nå» går hun til felts mot nyliberalismen – en drøm om grenseløs materiell lykke, som har vist seg å bli et mareritt for natur og mennesker. Ivan Chetwynd har lest den.

Ivan Chetwynd omtaler nye bøker for nettsida. Denne gangen tar han for seg antologien «This is not a drill. An extinction rebellion handbook.» (Penguin 2019), sammen med den franske sosiologen Bruno Latours “Down to Earth. Politics in the New Climatic Regime” (Polity 2019). Begge stiller det samme, store spørsmålet: Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve videre på jordkloden?

Først var det bare én: Svenske Greta Thunberg startet sin skolestreik med en hjemmelaget plakat høsten 2018. Belgiske Anuna De Wever og Kyra Gantois lot seg inspirere. I januar 2019 samlet de elever til protest. 3000 dukket opp. En uke senere var de 12 000, så 35 000. Bjørghild des Bouvrie, sekretær i Besteforeldreaksjonen, har lest de to bøkene som de tre jentene nylig har kommet ut med.

I løpet av de 30 årene Norge har hatt en offisiell klimapolitikk, har det meste gått feil vei. Utslippene har økt, og ledende norske politikere står i spagat mellom å være opptatt av miljø og klima – og pumpe opp olje og gass for alle penga. Dette har miljødebattanten Eivind Trædal skrevet en meget leseverdig bok om, mener siviløkonom og besteforeldreaktivist Harald Smedal i Bergen.

Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig: Hva skal vi svare våre barn? (Dreyer 2018).
Når vi besteforeldre går bort, vil våre barn og barnebarn måtte rydde opp etter oss; de må finne ut av hva de skal gjøre med alle våre eiendeler. I verdensmålestokk er det ennå tid for oss å være med dem og rydde opp etter vår generasjons vanvittige forbruksfest – som vil gjøre jordkloden ubeboelig om noen få tiår, hvis den fortsetter.

– Organisasjonen som jeg jobber for noen timer i uken skal «fokusere på … vårt engasjement for å ta vare på natur og miljø». Men ikke alle medlemmer er begeistret for dette. «Det er noe som alle sammen er opptatt av», er argumentet. Det er noe i kritikken. Mange organisasjoner fokuserer på miljøet. Sist ute er IKO-Forlaget med bok om miljøsatsing i menighetene i Den norske kirke: Jordvenn – venn med hele skaperverket. red. Eldbjørg Leinebo Ekre. [1]

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl har skrevet Boken med stor B, som inneholder alt som et barn (og de fleste voksne) trenger å vite «om natur og miljø og sånt»: Grønne greier (Ena forlag / Vigmostad og Bjørke og Aftenposten junior, 2018). Mange vil kjenne Ole Mathismoen som har skrevet om miljø i flere år. Noen av oss stiftet også bekjentskap med Jenny Jordahl da hun holdt oss oppdatert med festlige tegninger fra Paris under klimatoppmøtet i 2015.

Mange vil hevde at det som skjer med jordkloden for tiden er kriminelt. Men det er ikke den slags kriminalitet man pleier å lese om i påsken. Likevel er det forfattere som skriver bøker om klima og miljø som er like spennende å lese som påskekrim. Det siste par år er det kommet flere norske bøker som belyser ulike sider av planeten tilstand i for- og nåtid, bøker som kan være et fullgodt alternativ til den klassiske påskekrimmen.

«Strålende, spennende og revolusjonær.» Slik beskriver den kjente spaltist George Monbiot boken «Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist» av Kate Raworth (Penguin 2017). Økonomifaget fungerer ikke: Det har ikke kunnet forutse, enn si avverge, finanskrisene. Det har villedet oss slik at hele menneskeheten er i fare fra klimaendringer og sosialt sammenbrudd. Raworth skisserer alternativer som får en til å spørre: «Kan en smultring redde verden?»