Når vi prøver å begrense global oppvarming, er det for at livet, slik vi kjenner det, fortsatt skal kunne finnes på jordkloden. Biologisk mangfold må beskyttes for at jordens millioner av livsformer skal overleve og trives. Men hva er «livet»? spør Ivan Chetwynd, etter å ha lest en ny bok om emnet – og selv ha fundert på det gjennom et langt liv.
En lærebok i å leve klimavennlig, kunnskapsbasert og uten unyttig dårlig samvittighet, hvor får man tak i den? – Det lurte Brita Helleborg på da hun for noen år siden ble bestemor. Og da hun ikke kunne finne noe, bestemte hun seg likeså godt for å skrive en selv. Og nå er boka ferdig og i salg, etter en lang prosess der hun selv måtte lære mye nytt.
«Teoretisk og virkelighetsfjern» vil man kanskje tenke om en bok med «etikk» i tittelen, skrevet av en professor i filosofi og én i teologi, og med et omslag som viser et ubestemmelig menneske som stirrer blindt opp i det blå … Men Etikk i klimakrisens tid av Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen (Res Publica 2022) er alt annet enn fjern.
Rachel Carsons «Den tause våren» ble utgitt i 1962. Den er i dag regnet som en av verdens viktigste bøker – som endret vårt syn på forholdet til naturen og skapte en ny miljøbevissthet. Men hvordan kan det ha seg at våre livsviktige insektbestander fortsetter å gå utforbakke? Det handler Dave Goulsons «Den tause planeten» om (Press, 2022).
Klimaforsker Bjørn H. Samset ga i fjor ut den kritikerroste mursteinen «2070», om veien ut av klimakrisa fram til en utslippsfri verden. Men Samset har også slått seg sammen med tegneserienestor Arild Midthun og gitt ut «Embla – kampen for fremtiden». Pensjonert lærer Gerd Johnsen har lest den, og anbefaler den gjerne til andre!
Anja Bakken Riise leder FIVHs 40 000 klimaaktivister. Tillitsvalgt Atle Tranøy representerer arbeiderne i det oljetunge Aker-konsernet. Kan de møtes og finne en felles farbar vei til en bærekraftig framtid for Norge? Det har tankesmia Manifest laget bok om. Andrew Kroglund fra BKA har lest den, og anbefaler den på det varmeste!
Troen på at mennesket er grunnleggende egoistisk er rotfesta, og brukes gjerne som forklaring på at vi ikke greier å løse klimaproblemene: Vi er programmert til å tenke kortsiktig og på oss selv. Men Rutger Bregman, historiker og kontrær optimist, påstår motsatt: «Folk flest er gode» heter boka hans. Andrew Kroglund synes den er befriende å lese!
Vitenskapsjournalisten Ole Mathismoen leverer i sine nye bok «Varm is», kalde fakta om klimaendringer og issmelting. Styrken ved boken er ikke minst forfatterens arbeid med disse spørsmålene over mange år. Dette vet og kan han mye om. Han nøster opp detaljene i det stor bildet, på en måte som gjør det til svært spennende lesing.
Da professor Thomas Hylland Eriksen gjestet BKAs klimakafé i høst, nevnte han en ny bok om filosofi: «Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden» av Roman Krznaric (Res publica 2021). Det viser seg å være årets mest radikale bok om klima- og naturkrisene – bokstavelig talt «radikal» fordi den handler om røttene til krisene vi står i.
Bjørn Samsets murstein 2070 har en ambisiøs undertittel, men den kunne ha vært utvidet: «Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den – forklart på en måte du kan forstå». Samset er nemlig en glimrende pedagog. Han bruker enkle, men velvalgte bilder for å forklare innviklede vitenskapelige prosesser, sier Ivan Chetwynd.
