– De er jo ikke til noen verdens nytte, er de vel? Men akkurat dét er en av de største tankefeilene vi gjør når det gjelder natur, forklarer paleontolog Lene Liebe Delsett i en ny bok. Ivan Chetwynd har lest den og synes hun har et viktig budskap: Vi redder ikke menneskene, hvis vi ikke lærer å verdsette det som er «unyttig» – for oss.

Inge Eidsvåg, kjent og kjær forfatter, skolemann og foredragsholder – selvfølgelig mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, har gitt ut en ny bok: «I livets skole. Rapport fra en avgangselev.» (Cappelen Damm, 2021) Ivan Chetwynd har lest den, og kaller den et manifest for humanisme og en gullgruve av livsvisdom.

Redaksjonen har fått et brev, fra Per Bjørn Foros i Trondheim: «Kjære medlemmer i BKA; dette er en frimodig henvendelse fra et urmedlem. Det har seg slik at jeg har skrevet en ny bok, som bærer tittelen ‘Bilder fra det moderne’. Den er i alle besteforeldres ånd, i den forstand at den handler om vår selvforståelse, og er en slags generasjonshistorie.»

BKA ønsker å påvirke stortingsvalget 2021. Vi blander oss ikke inn i valg i andre land. Vi gleder oss når norske idrettsutøvere eller kulturpersoner gjør det godt. Vi feirer 17. mai, dagen som samler hele folket. – Og dette er den «nasjonalisme» som forfatteren Anatol Lieven mener er nødvendig, hvis vi skal løse den internasjonale klima- og naturkrisen.

Hvordan kan vi (over)leve i dagens – og morgendagens – verden? Ivan Chetwynd har lest to vidt forskjellige bøker som forsøker å svare på dette som opptar alle klima-besteforeldre: Knut Ivar Bjørlykkhaug og Arne Johan Vetlesen (red): Det går til helvete. Eller? Om kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid. (Dinamo 2020) 2) Petter Gulli: HÅP. En praktisk guide for klimaoptimister (Aschehoug 2020)

Det er ikke hverdagskost når det i Norge utgis en bok på 500 sider om klima og miljø. Men så er det ingen gjennomsnittsnordmann som har skrevet den, heller. Forfatteren Andrew Kroglund har lang erfaring i arbeid for en rekke miljøorganisasjoner, hjemme og internasjonalt. Ivan Chetwynd synes «Termostat» er blitt en imponerende bok – som nesten slår leseren til jorden, men også gir nytt håp.

Hva gjør vi når vi blir konfrontert med ubehagelige sannheter, som ikke passer vår sjølforståelse og egeninteresse? Vi stritter imot og holder fast på status quo så langt det er mulig, viser den amerikanske historikeren Barbara Freese i en ny bok. Den handler om dem som har forsvart det meste, fra slavehandel til klimaforurensing. Med skjønnmaling, og om nødvendig med løgn og bedrag.

Gaute Eiterjord gikk tidligere i år av som leder for Natur og Ungdom. Nå har han skrevet bok med den lange og talende tittelen «Klimaopprøret. Kunsten å hamle opp med tafatte politikarar, klimafornektande gubbar og andre nettroll som øydelegg framtida di.» (Aschehoug 2020) Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon har lest den, og synes det er en viktig bok – for alle.

Biologen Katrine Lekang har gitt ut boka «@Ally_Trip», og Bente Marie Bakke, nestleder i BKA, har lest og latt seg begeistre. Alle som har barnebarn – eller klimaskeptikere – i familien bør gi dem denne boken i gave, sier hun. – Her formidles livsviktig kunnskap på en fengende måte. Men også at kunnskap ikke er nok i seg selv, og at det haster med å ta styringen over det som skjer i verden.

Mange av oss blir svar skyldig i møte med barn og unge som spør om sine framtidsutsikter. Om klodens framtidsutsikter. Har vi samvittighet til å avfeie med forsikringer om at «det går sikkert bra, vi finner nok på noe smart»? Beate Nossum kommer oss til unnsetning med den ferske boka «Klimapraten», skriver Inger Bentzrud i Dagbladet. Innhold: 25 spørsmål. Rolleliste: To tenåringer og en mor.