Arkiv for kategorien: "Grunnloven § 112"

Rettslig klimaseier i Nederland

Tingretten i Haag har i dag avgjort at staten må styrke tiltakene for å redusere klimautslippene i Nederland. Miljøstiftelsen Urgenda har fått medhold i påstanden om at utslippene i år 2020 må være minst 25 prosent lavere enn i 1990. En av 900 enkeltpersoner som har bidratt til å finansiere søksmålet, er norsk-hollandske Bjørghild des Bouvrie, organisasjonssekretær i Besteforeldreaksjonen. I dag er hun jublende glad. – Dette er en seier for både miljø og mennesker, sier hun. Retten vil gi rettsvern, også i saker mot regjeringen, som ikke lenger kan gjøre som den selv vil. Jeg håper at vi kan se en tilsvarende utvikling i andre europeiske land.

Spre klimavett,
del denne saken!

Barnebarns rettigheter må kunne prøves

rypdalEn klimarettssak mot staten vil klargjøre at makten ikke kan ignorere kommende generasjoners rettigheter. Dette vil framstå klart, uansett hva dommen måtte bli. Barnebarna våre har i hvert fall ingen ting å tape på at det fremmes et slikt søksmål, sier Kristoffer Rypdal. Han er professor i anvendt matematikk (klimadynamikk) ved Universitetet i Tromsø, og har nettopp meldt seg inn i Besteforeldreaksjonen. Jeg ble først oppmerksom på organisasjonen – det er jo så bra at den finnes! – da jeg ble bedt om å skrive under på oppropet mot oljeboring i Arktis. Jeg vet ikke om vi klarer å stoppe våre politikeres oljetørst, men vi får gjøre så godt vi kan.

Spre klimavett,
del denne saken!

Når Grunnlovens miljøparagraf blir glemt

backerJeg synes oljeleting i Arktis harmonerer dårlig med Grunnloven § 112, sier Inge Lorange Backer, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo. For å si det forsiktig, er det et påfallende paradoks at regjeringen utvider området for oljeleting i Arktis ved å «flytte iskanten» samtidig som man hevder å gå for en ambisiøs klimapolitikk. Ved å «flytte iskanten» – fordi den fysisk har flyttet på seg takket være tidligere klimautslipp – åpner man altså mulighet for nye klimautslipp som kan bidra til å flytte iskanten enda mer, osv. Det som burde være en kraftig advarsel mot å gå videre med business as usual, blir i stedet tatt som en invitt!

Spre klimavett,
del denne saken!

Klimapolitikk og klimajuss i Nederland

Kan domstolene pålegge politiske myndigheter å føre en mer aktiv framtidsansvarlig klimapolitikk? Det mener miljøstiftelsen Urgenda som går til søksmål mot regjeringen i Nederland for å tvinge den til å følge de faglige råd fra FNs klimapanel. Prosessen er finansiert gjennom bidrag fra 900 enkeltpersoner, blant dem er norsk-hollandske Bjørghild des Bouvrie, bosatt i Fusa og organisasjonssekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon. – Vanligvis skal domstolene ikke drive med politikk, selvsagt, sier hun. Men når politikerne svikter og ikke forsvarer mine barnebarns medfødte rett til liv og helse, mener vi at noen andre må ta det ansvaret.

Spre klimavett,
del denne saken!

Å tenke som del av en planet

mette klimaprofilMette Newth dukker gjerne opp overalt der det dreier seg om klimakamp, som styremedlem i både Forfatternes klimaaksjon og Besteforeldreaksjonen og ikke minst pådriver for en tøffere og mer aktivistisk bruk av Grunnlovens § 112. I en hyllest til «miljøparagrafen» skrevet for studentorganisasjonen Concerned Students har hun også tatt med § 108  – «sameparagrafen» som kom til som et direkte resultat av den bitre striden om Alta-Kautokeino-vassdraget. Det ble en kraftig vekker for mange nordmenn. En tapt kamp, men etter hvert også en seier for samiske rettigheter. Kan vi lære noe av det som skjedde den gangen?

Spre klimavett,
del denne saken!

Komponist i kamp for miljø og klima

maja rÅtte norske symfoniorkestre fremførte i høst konsertserien «Ja, vi elsker» i anledning grunnlovsjubileet, med utelukkende norske komposisjoner. Seks av orkestrene hadde i tillegg gått sammen om å bestille et nytt verk av Maja S. K. Ratkje, Paragraf 112, som er tittelen på Grunnlovens miljøparagraf.  – I konsertsalene spilte orkestrene med miljøbestemmelsen som kontekst, og jeg lar meg imponere, skriver Tove K. Heyerdahl i tidsskriftet Ballade. Ratkje griper sin penn, tastaturet, tangentene eller hvordan hun nå enn arbeider med å forevige det hun har på hjertet – og skaper enkel samhandling mellom kunst og klimapolitikk.

Spre klimavett,
del denne saken!

Rettslig oppgjør om Nederlands klimapolitikk

Er Staten juridisk forpliktet til å bidra til å holde den globale oppvarmingen i sjakk? Er det mulig å gå rettens vei for å presse myndighetene til en mer ansvarlig klimapolitikk? Om slike grunnleggende spørsmål handler det nå i Nederland, der miljøstiftelsen Urgenda har tatt ut stevning mot Staten. Når politikerne svikter, må domstolene «avpolitisere» klimaspørsmålet og tvinge gjennom det FNs klimapanel mener er nødvendige tiltak, mener deres advokat Roger Cox. Regjeringen på sin side avviser dette. Å fastsette mål og fatte vedtak om reduksjoner av nederlandske utslipp tilfaller politiske myndigheter og ikke domstolene, mener de.

Spre klimavett,
del denne saken!

«Den Norske Stat har rettsstridig brutt Grunnloven § 112»

PALOSom norske borgere er vi gjennom Grunnloven sikret retten til «et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Ikke minst skal denne retten sikres for «etterslekten». Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen har nå tatt ut en tenkt stevning mot Staten, på vegne av Kari og Ola Nordmann, for manglende oppfølging av det vi vet om menneskeskapt global oppvarming. Den ble fremført på Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet den 17. september i år. «Norsk opinion villedes ved at landets regjering utad skaper inntrykk av at det arbeides aktivt for et bærekraftig mål på 2°C», heter det bl.a. i stevningen.

Spre klimavett,
del denne saken!

Grunnlovens § 112 krever handling, ikke ord

Spre klimavett,
del denne saken!

En setning som kan forandre Norge

loven13. mai i år foretok Stortinget den mest omfattende modernisering av Grunnloven siden 1814. Sentrale menneskerettigheter ble løftet inn og fikk sin plass i et eget kapittel. Miljøbestemmelsen i paragraf 110 b, vedtatt av Stortinget i 1992 og beskrevet som en menneskerettighet, ble også strammet inn. Den ble samtidig gitt en ny plass, som paragraf 112, i Grunnlovens rettighetskapittel, kapittel E. Den tydeliggjøring og innskjerping av miljøkravene som dette representerer, kan bli et avgjørende bidrag til Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, og til «det grønne skiftet», skriver høyesterettsadvokat Pål W Lorentzen.

Spre klimavett,
del denne saken!