Debatten går høyt etter klimadommen i Oslo tingrett. Mange mener den er gal og urettferdig. En som har markert seg med et noe annerledes synspunkt er Frans-Jan Parmentier, forsker i arktisk økologi ved Universitet i Tromsø. Han sammenligner med dommen i Haag der miljøstiftelsen Urgenda fikk medhold i sitt klimasøksmål mot den nederlandske staten, og spør: – Hva er forskjellen, og hvorfor nådde ikke det norske klimasøksmålet fram på samme måte?

Miljøbevegelsen tapte klimasøksmålet. Dermed har jussen talt: Slik Grunnloven er formulert, og nå tolket, er det ikke ulovlig å åpne nye oljefelter utenfor kysten av Norge, selv om oljen og gassen vil bidra til den globale oppvarmingen, som i sin tur truer helsen til både nålevende mennesker, fremtidige generasjoner og andre former for liv på jordkloden. Staten har ikke brutt loven. Men betyr det at den har handlet riktig? spør naturfilosof Sigurd Hverven.

Dommen fra Oslo tingrett i klimarettssaken ignorerer vårt lands internasjonale forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, klima og miljø, skriver professor dr. juris Beate Sjåfjell i en kronikk i Dagsavisen i dag. Hun hevder at Stortinget heller ikke visste hva det gjorde da 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ble vedtatt, fordi konsekvensene av tiltaket ikke var tilfredsstillende utredet slik det uttrykkelig kreves etter Grunnlovens § 112.

Pensjonert advokat Steinar Winther Christensen har vært en viktig ressursperson og rådgiver for styret i Besteforeldrenes klimaaksjon i samband med klimarettssaken og organisasjonens rolle som juridisk rettshjelper for Greenpeace og Natur og Ungdom. Han gir her en oppsummering og forklaring av dommen i Oslo tingrett, og viser hvordan den er begrunnet. I tillegg gir han sin egen vurdering av dommen, som han mener er mangelfull på flere punkter.

Tingretten gjer det for enkelt for seg, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde i et intervju med magasinet Energi og Klima. «Dei hopper gjennomgåande over gjerdet der det er lågast, og bryt det av og til ned for å få det lågt nok. Tingretten er dei første til å prøve ein slik sak etter denne paragrafen. Då har dei plikt til å avklare saka. Heile haldninga som gjennomsyrar dommen ber preg av at domstolen seier ‘ikkje kom med slike saker meir til oss’.»

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over denne dommen. Jeg hadde forhåpninger om at vi skulle vinne mer fram, og at retten skulle våge å utfordre politikerne litt mer, sier Steinar Høiback, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, etter at det i dag ble klart at staten frikjennes i klimarettssaken. – Retten støtter oss langt på vei i vår forståelse av Grunnlovens miljøparagraf, men vil ikke gå inn på Norges globale ansvar. Dette vil det nå bli en viktig debatt om, tenker jeg.

Det er nå det gjelder å handle hvis vi skal unngå at våre barnebarn og barnebarns barn arver en alvorlig skadet klode med klimaendringer ute av kontroll, skriver Steinar Høiback og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonens styre, i en kronikk i Bergens Tidende 17. desember. «Når politikerne svikter og gjør vedtak som kan være i strid med Grunnloven, er det helt legitimt at saken blir forelagt domstolene for å kontrollere lovligheten av politiske vedtak.»

Siste nummer av bladet «Advokaten» har to hele sider med oppsummering av det som skjedde i klimarettssaken 14-22 november. De skriver: «Temperaturen steg i Oslo tinghus da tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som er partshjelper for Besteforeldrenes klimaaksjon, tok plass i vitneboksen i søksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot Staten for å få kjent vedtaket om utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde ugyldig.»

Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at  organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.

DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og  miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.