Vi treng nokre gode nyhende av og til, seier Astrid Brekken, styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Ho finn gledelege fakta i den nye rapporten «15 signal som vitnar om at energiskiftet er i gang» frå WWF. Tal tyder på at global nyinvestering i fornybar energi var på 90 prosent i 2015, mot 50 prosent året før. Kolindustrien er i tilbakegang, også i Kina, som står for nesten halvparten av verdas kolforbruk. Og i 2015 flata CO2-utslepp ut for andre år på rad. – Vi er inne i ein langvarig trend, og ser ein auke i bruken av fornybare varer. 8. mars i år leverte fornybare kjelder 87,6 prosent av Tysklands energibehov!
Arkiv for kategorien: "Fossilfri energi"
Store muligheter for fornybar energi
Det ble en lærerik kveld forleden da et tjuetalls kunnskapshungrige besteforeldre fra Oslo og omegn var samlet for å høre om og diskutere fornybar energi i Norge og Europa. Møtet fant sted i trivelige lokaler i det nye Miljøhuset i Mariboesgate 8, der Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner nå holder til. Foredragsholder var Hugo Parr, medlem av Besteforeldreaksjonen og dr. philos i fysikk. De som var til stede, bidro med interessante spørsmål, kommentarer og motforestillinger etter foredraget. Alt i alt en hyggelig måte å bli litt klokere på, som en av de frammøtte sa. Vi må av og til løfte blikket fra kampanjene vi engasjerer oss i.
«På tide å legge pessimismen i en skuff»
Det skjer en omfattende fornybar revolusjon som skal redde klimaet, skriver en optimistisk WWF-generalsekretær Nina Jensen i Aftenposten. «Vi kan ikke unngå menneskeskapte klimaendringer. De er i full gang. Men vi skal klare å bremse før det er for sent. Over nesten hele verden satser folk på fornybar energi som aldri før. Innen 2020 vil 80 prosent av verdens befolkning leve i områder der solenergi er økonomisk konkurransedyktig. Den fornybare revolusjonen skaper massevis av arbeidsplasser – i tillegg til renere luft og mer stabilt klima. Målet er ikke bare innen rekkevidde. For de aller fleste av oss kommer det til å lønne seg at vi når det.»Tilbake til 1970-tallet pluss solenergi
Vi er bortskjemte med tilgangen på billig energi, og har dessuten en velutvikla evne til å overse ubehagelige ting. For å redde klimaet må vi kanskje mer tilbake til 1970-tallets livsstil. Folk var lykkelige da også, sier solcelleforsker Turid Worren Reenaas til forskning.no. Rådene hennes er klare: Vi må sykle mer, kjøpe færre ting, reparere, fly mindre og kjøre mindre bil. Folk bør bo i nærheten av arbeidsplassen. Vi må bytte til fornybar energi nå, og det er bare å gjøre det, sier hun. Det er en misforståelse at solceller må steke i sol og varme. Snø og is forsterker også innstrålingen, og solceller har et stort potensial i et land som Norge.All energibruk problematisk, hevdar forskarar
Den gongen dei første bilane rulla rundt i London, jubla folk og sa: Endeleg er vi kvitt all hestemøkka! Bilen blei sett på som ei løysing på eit prekært miljøproblem. Men jammen fekk vi ikkje eit nytt eit! – Menneska vil helst tru på at det finst ei energikjelde der ute som kan løyse alle problem. «Alkymitankegangen» kallar han det, Erling Holden, professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. No har vi levd med fossile energiformer i hundre år, og kjenner godt til dei negative konsekvensane av dette. Dei fornybare energiformene verkar framleis så friske og uskuldsreine. Men kor lenge kan vi halde på den kjensla?
Fra debatten: Fornybart alltid bra?
Alt for mange også i miljøbevegelsen har ukritisk støttet opp om en energipolitikk med liten klimagevinst, hevder forskerne Petter Andreas Gudding og Gorm Kibberberg. ”Flere analyser har påpekt at dagens klima- og energipolitikk er elendig miljøforvaltning og dårlig samfunnsøkonomi”, skriver de i en kronikk i Klassekampen. I stedet for å satse på eksport av fornybare energi, tar de til orde for å la oljeressursene i Lofoten og andre steder ligge – for å spare atmosfæren for CO2-utslipp. Olje og gass kan evt. utvinnes på et senere tidspunkt. Inngrepene i uregulerte vassdrag og uforstyrra kystlandskap er derimot irreversible. Les kronikken.Biodrivstoff belaster klimaet
Pelletsfabrikken BioWood på Averøy mottok hundre millioner kroner fra det statlige miljøselskapet Enova for å starte storproduksjon av pellets. Men nylig fikk vi vite at bedriften går dårlig og kan bli nedlagt. Miljøøkonom Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå mener prosjekter av denne typen ikke burde få statlig støtte i det hele tatt.