For meg som forsker er det litt merkelig å være vitne til politikeres veldige tro på biodrivstoff som klimaløsning, sier Peter M. Haugan, professor i geofysikk ved Bjerknessenteret i Bergen. – Det er jo godt dokumentert at mye av det biodrivstoffet vi bruker, bidrar til å ødelegge regnskog, konkurrerer med matproduksjon og faktisk øker utslippene. Det finnes langt mer effektive måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker.

Nylig kom Regnskogsfondet med en rapport som advarer mot utviklingen i markedet for biodrivstoff, der klima- og miljøskadelig palmeolje tar en stadig større andel. I et innlegg i Dagsavisen spør Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen om regjeringens ambisiøse biodrivstoffsatsing kan gjennomføres uten at det øker globale klimagassutslipp og uten at produksjonen vil konkurrere med matproduksjon og/eller gi ytterligere press på tropiske skoger?

I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har lagt fram, heter det at de vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren». Målet skal være 40 prosent innblanding innen 2030. Men satsingen på biodrivstoff har møtt sterk kritikk de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Mange mener det vil øke snarere enn redusere utslippene. I tillegg kommer arealkonflikter som kan bli store.

Den nylig framlagte klimameldinga varsler økt bruk av biodrivstoff for å få ned utslippene fra transportsektoren. Men dette er et tvilsomt virkemiddel, sier professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Isolert sett kan det slå positivt ut for de norske klimatallene, fordi SSB regner alt biodrivstoff som klimanøytralt – i tråd med internasjonale regler for slik statistikk. Men ser vi på det reelle klimaregnskapet, får vi et bilde som ikke er like hyggelig.

Det finnes naturlover som ingen politisk grønnvasking kan oppheve, skriver Hans Ebbing, magister i filosofi og debattant på norsk venstreside gjennom mange år. Han tar et oppgjør med det han mener er overforenkla forestillinger om foredling av skog til drivstoff. Han er også kritisk til at Norge skal eksportere mer av vår elektriske kraft og bli Europas «grønne batteri». Det kan bety at vi gir fra oss kontrollen over den evigvarende vannkrafta vår, frykter han.

Sigrid Amelia bur i Fusa sør for Bergen og har skrive eventyr i lokalavisa om «dei tre bilane som ville gjere seg reine». Dei får intallert elektrisk hydrogen-motor – og SNIPP SNAPP SNUTE! Tilfeldig? Neppe. Pappaen Sverre Heidal er engasjert i utvikling av småkraftverk og ser hydrogenproduksjon som eit mogleg satsingsområde framover. Begge blir applaudert av Vegard Frihammer, når han får høyre om dei. Han jobbar med berekraftig energi i selskapet Greenstat med utspring frå Christian Michelsen Research i Bergen, og har tru på hydrogen som ein viktig del av det grøne skiftet, seier han.