Planer om ny vindkraft møter økt motstand langs hele kysten. Flytende havvind framstår derfor som et alternativ, både mindre omstridt og med større kraftpotensiale. Det haster med å komme i gang, mener mange. – Men havforskere maner til føre vár. Og i Motvind Nordvest er de skeptiske og vil gå langsomt og forsiktig fram.

I fattige land kan mye oppnås med beskjedne midler – og ildsjeler. Som Kristen Fløgstad fra Søgne, som nylig var i Tanzania for å hjelpe til med å skaffe fornybar energi til sykehuset i Haydom. Han har også hjulpet til med vannforsyningen. Ved hjelp av solenergi har de fått redusert bruken av dieselaggregat, forteller han i en rapport.

FrP har på Stortinget foreslått å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land. I Stavanger Aftenblad får de støtte fra BKAs lokallag og Greenpeace. Det vil skade den grønne omstillingen og skape nye forsyningsproblemer for samfunnet, mener de. Skal oljeplattformene elektrifiseres, må det skje vha havvind.

– Den grønneste energien er den vi ikke bruker, og jeg ønsker vi kunne redusere forbruket vesentlig. Men det blir vanskelig, tror Håkon Kryvi, pensjonert miljøforvalter, aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon i hjembyen Bergen. – En realistisk tilnærming til klimautfordringene må omfatte både kjernekraft og geotermisk energi, mener han.

– Jeg vil ikke konkludere bastant at kjernekraft ikke kan spille en rolle i kampen for å redusere klimaendringene. Men vi må ikke se bort fra problemene. Det beste er om vi kan klare oss med fornybar energi og energisparing, sier Hans Martin Seip. Her kan du lese hans artikkel om en «ren energikilde» der mange har motforestillinger.

Sol er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Selv i Norge gir sola 1500 ganger mer energi enn det vi bruker. Det har noen gjort noe med – som ekteparet Ragnhild og Finn Bjørnar Lund på Kjelsås i Oslo. De sparer flere tusen kroner i året, etter at de i fjor installerte solcellepaneler på taket, forteller de til Nordre Aker Budstikke i dag.

«Klimakur 2030» vil ha mer avansert biodrivstoff fra tømmerskogen, som et tiltak for å få ned utslippene fra veitrafikken. Men dette bygger på feil og mangelfull forståelse av karbonkretsløpet, hevder Erik Fleischer, som har sendt inn en høringsuttalelse om saken. Han mener Miljødirektoratet velger å overse faglige livsløpsanalyser som viser at utslippene faktisk vil øke snarere enn minke ved slike tiltak.

En hel lørdag med over 100 deltakere forteller om stort engasjement da Besteforeldrene og Naturvernforbundet inviterte til konferanse i Bergen om «Energi for framtida». Hva kan erstatte vår avhengighet av fossil energi? spurte vi. Hva er de realistiske alternativer? Sol, vind, bioenergi, vannkraft eller kjernekraft? Hva er miljøkonsekvensene? Og ikke minst: Trenger vi egentlig all denne energien?

Norge kan bli fossilfritt i 2040 uten storstilt utbygging av fornybar energi. For å få til det, trengs et taktskifte i klimapolitikken, viser en rapport fra Naturvernforbundet. Men Kristoffer Rypdal er kritisk til vurderingene. «Vi mangler grunnlag for å vurdere om rapportens miljøscenario er politisk og økonomisk realiserbart, og en beskrivelse av hvilke virkemidler som skal til for å realisere det.»

Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan